Vurdering er vanskelig. Da tenker jeg ikke på det å sette en tallkarakter på en oppgave eller arbeid som elever har gjort. Vurdering blir så mye mer enn det, Spesielt da med tanke på hva som er gode tilbakemeldinger og hvordan det fremmer læring.
I høst ble alle lærerne på 10.trinn på skole bedt om å møte i Auditoriet vårt. Det var vurdering som stod på timeplanen. Rektor kunne fortelle oss at i fjord fikk nesten alle som klaget på standpunktkarakteren sin medhold hos fylkesmannen. Grunnen sa han var at i motskrivet fra lærerne var det utelatt et viktig punkt i forskriften for opplæringsloven kapittel 3.12, Egenvurdering; ”Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. ” (lovdata: nr. 724).
Forskriften sier videre i §3.2 at ”formålet med med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane”(lovdata: nr.724). Formålet med vurdering er altså tredel; underveisvurdering, gode tilbakemelinger og egenvurdering.
 |
| Bildet er hentet fra Teachertalk |
I følge vår rekor var det altså spesielt egenvurderingen fylkesmannen hang seg opp i når elevene klaget på sluttvurderingen etter 10. klasse. ”Elvenene må og skal ha muligheter til å vurdere sin egen læring”, sa rektor til oss. I følge Hattie(2009) er det nettopp egenvurdering og gode tilbakemeldinger som har størst utbytte på vurdering for læring.
Så hvordan skal vi kunne oppfylle disse forskriftene og pålegget fra rektor på en og samme tid. Vi drukner i dokumentasjon av alt arbeidet vi og elevene gjør. Alt skal dokumenteres sier rektor og aller helst digitalt.
Løsningen for oss er å gjøre alt rettearbeid og gode tilbakemeldinger digitalt, slik at vi enkelt kan finne rapporter på dem dersom vi blir bedt om å frembringe ”beviser” ved en eventuell klage. Vi har også valgt å la eleven få muligheten til egenvurdering gjennom LMS-plattformen vår. På denne måten kan vi også bevise at eleven har hatt muligheter til egenvurdering.
______________________________________________________________
Kilder
http://teachertalk.no/2010/04/kurs-vurdering-for-l%C3%A6ring-del-1/ (lastet ned 20.11.11)
Kari Smith (og flere med henne) deler inn vurdering inn i 2 "regimer". "Vurdering for læring" og "Vurdering av læring" Begge er aktuelle og alle elever har krav på å bli vurdert i begge former.(2009)
SvarSlettNår det gjelder vurdering for læring vil det være hovedfokus på tre kjernepunkt:
1. Synliggjøre elevers kometanse
2. Dokumentere kompetanse
3. Individuelle må og kriterier
På den andre aksen, vurdering av læring kan vi grovt dele inne i følgende punkt:
1. Plassering innenfor nivå (1, 2 eller 3)
2. Fokus på oppnådd kompetansenivå
3. Felles mål og kriterer
Nasjonale prøver er tydelig eksempler på det siste.
Underveisvurdering kan som oftest knyttes til vurdering for læring. Eleven selv kan i denne prosessen delta i egenvurdering, noe som blant annet Engh setter fokus på som noe postivt i forhold til elevenes læringsutvikling.
Kilder:
Engh, 2007,Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet, Norsk Pedagogisk Tidskrift,Sidene 107 - 199
Smith (red), 2009, Vurdering, prinsipper og praksis, Oslo : Gyldendal akademisk
Det at nesten alle fikk medhold i karakterklagen hos fylkesmannen, er et sterkt signal på hvor viktig egenvurdering er. Samtidig blir det lagt vekt på i opplæringsloven hvor viktig det er at elevene deltar i vurderingsarbeidet.
SvarSlettTanken bak egenvurdering er at elevene skal få et eierforhold til sitt eget arbeid, og at de skal hele tiden vite hvor de er og hva de har å strekke seg etter (Lyngsnes & Rismark 2007: 121). På bakgrunn av dette tror jeg at egenvurdering vil føre til at færre elever klager på standpunktskarakterene.
Samtidig vil jeg trekke frem det faktum at elevene skal ha medvirkning og medansvar i skolehverdagen sin, og refleksjon over egen innsats, samtidig som læreren gir tilbakemelding vil kunne føre til konstruktiv kommunikasjon, og dermed utvikling. Dette kan skje både skriftlig og muntlig, for eksempel ved elevsamtaler, logg og opplæringsbok. Sistnevnte er et hefte som fokuserer på planlegging, gjennomføring og vurdering (Lyngsnes & Rismark 2007: 121.
Kilder:
Lyngsnes, K. M. og Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo, Gyldendal.
Grunnlaget for oppslaget er vel kanskje
SvarSletthttp://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1166&amid=3471034
som seier at det er feil/manglar i klagebehandlinga, dvs i praksis skulane sin kompetanse på vurdering, i 8 av 10 saker.