Skolen og pedagogene blir ofte sett på som flaskehalser i forhold til elevenes digitale kompetanse. Hvorfor er det slik?
Kulturen til skolen vår har en del å si når det gjelder dette, mener jeg. Åpner vi døren til en hvilken som helst norsk skole gir den oss automatisk et utrykk om at den er en institusjon. Den er felles, forankret i fortiden, tidløs men likevel ruster den barna for fremtiden. Skolen overfører kunnskap, kultur, verdier og velferd for alle. Den skal bidra til dannelse, selvhjulpenhet og gi elevene muligheter til å påvirke sin egen fremtid (st.meld.30 2003-2004:1). Den bygger på verdiene som er nedfelt i opplæringsloven og læreplanen. Skolen har ingen kultur for å være først ute.
Den digitale utviklingen har de siste årene utviklet seg i et enormt tempo. Skolen har frem til LK06 ikke hengt helt med i svingene. Men da det nye læreplanverket kom satte det skolen i et helt annet lys. Nå skal den hevde seg og være på linje med det digitale samfunnet. LK06 sier at en av de fem grunnleggende fredighetene barn skal ha i alle fag er å kunne bruke digitale verktøy(LK06:39).
Regjeringens digitale kompetanseprogram sier at digital kompetanse skal bli ”alles eiendom” og at IKT skal være en naturlig del av læringsarbeidet som motivasjon, utdanningens kvalitet og elevens læringsutbytte (st.meld.30 2003-2004:48). Dette krever mye mer av oss lærere enn det har gjort tidligere, siden de har gjort IKT til en grunnleggende fredighet på lik linje med skriving, lesing, regning og å kunne uttrykke seg muntlig.
Som skole og som pedagoger kaster vi oss ikke over alt som er nytt innen den digitale utviklingen. Vi er konservative og kritiske. Vi tar det ikke automatisk inn i klasserommet. Gjør det oss til flaskehalser? Kanskje. En stor del av vår oppgave og digitale kompetanse er å gi elevene digital dannelse. Vi har et kritisk øye til utviklingen og lærer elevene hva som fremmer læring. Vi gir dem innsikt i hvordan de skal bruke mediene og hvilken betydning det kan ha for livet deres. For skolen er det like viktig å lære dem kulturell kompetanse som å lære dem de grunnleggende ferdighetene. Dette er komponenter som Erstad mener inngår i digital kompetanse (Erstad 2005: 101-102). For at vi skal klare å oppfylle dette betyr det jo nettopp at vi ikke kan være flaskehalser. Vi må holde oss oppdatert på hva den digitale hverdagen kaster på oss om det er Facebook, Formspring og hva enn det måtte være av digitale og sosiale medier.
Grunnskoleelever har jevnt over bedre utstyr hjemme enn på skolen, noe som gjør til at mange av elevene våre har mye større ferdigheter på de digitale mediene enn lærerne(Monitor 2010:16)Blir skolen på ny til en flaskehals? Skal skolen ha bedre utstyr enn det elevene har hjemme? Det mener jeg skolen burde ha. Vi er som nevnt tidligere en enhetsskole. I dette innebærer det at de foresatte ikke skal måtte bruke penger på å kjøpe dyrt digitalt utstyr for at barna deres skal få den digitale kompetansen de trenger. Som nevnt tidligere har ikke skolen kultur for å være i forkant av den digitale utviklingen, men i de siste årene har det blitt en forandring på dette. Skolen jeg jobber på er helt på høyde med denne digitale utviklingen og jeg våger å være så frempå å si at skolen ligger i forkant på det digitale utstyret i forhold til hva elevene våre har hjemme. Jeg vil påstå at skolen min har kommet ut av flaskehalsen.
Da gjenstår bare lærerne. Er det vi som nå flaskehalsene i dette forholdet? Jeg tror det er stor fare for det. ITU hevder at den pedagogiske bruken av IKT i grunnskolen forsinker utviklingen av elevenes digitale kompetanse(ITU 2005:9). ”Datamaskinene skal bli usynlige” sier en skoleleder for en barne- og ungdomsskole(ITU 2005:11). På skolen min har vi mye flott og nytt digitalt utstyr, men jeg ser at mange har vanskeligheter med å la utstyret bli en del av fagene. Mange kvier seg for å ta det i bruk på denne måten. De føler seg ikke kompetent nok til la det bli en del av undervisningen selv om elevene har de digitale ferdighetene som skal til. Bremsen kommer på fordi de ikke har den digitale kompetansen som kreves. Da blir man gjerne flaskehalser. Elevene får ikke sjanse til å jobbe med fagene slik det er tenkt ut fra program for digital kompetanse (st.meld.30 2003-2004:48)
For å samle trådene vil jeg konkludere med at jeg mener skolen ikke har kultur for å ha det nyeste innen digitalt utstyr. Etter kunnskapsløftet kom har mange skoler kommet seg ut av flaskehalsen og investert i mye digitalt utstyr. Det betyr ikke at lærerne har fulgt etter. Vi er fremdeles, noen av oss, flaskehalser innen den pedagogiske bruken av den digitale kompetansen og jeg er redd vi vil være det i fremtiden også.
________________________________________________________________
Kilder:
Erstad, O Digital kompetanse i skolen - en innføring 2. utgave 2005
ITU - digital skole hver dag 2005
Monitor Samtaler om IKT i skolen 2010
St.meld.nr.30 Kultur for læring 2003-2004
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar