Filhåndtering, min kommentar

Selv om skolene bruker Fronter og lignende LMS-plattformer, må elevene likevel kunne lagre og finne igjen dokumentet sitt. Det som jeg opplever kan være en utfordring er at når elevene sitter hjemme på datamaskinen, produserer en tekst og skal lagre den blir den automatisk lagret under mine dokumenter. På en skole er dette litt annerledes, her har vi elevnett og elevene kan lagre på I, på H, osv. Trykker de bare på lagreknappen vil dokumentet lagre seg på en midlertidig plass som en aldri finner igjen. Da hjelper det lite at de kan  laste dokumentet opp på LMS-plattformen. Etter at Feide ble innført har det gjort lagringsarbeidet enklere. Likevel må vi lærere bruke tid på å insturere dem og lære dem opp i hvordan man gjør det på skolen i forhold til hjemme.
Det orgianle innlegget finner du ved å trykke her

Akademisk skriving




Bildet er hentet fra

http://www.svogerforskning.blogspot.com/

 

Da jeg søkte etter hvordan man skal skrive oppgaver på internett, fikk jeg mange kilder med gode tips og råd. De kunne alle fortelle meg at sitater alltid skal ha referanser, at en skal gi beskjed og hvor man har opplysningene fra og at det er viktig å skille mellom egne og andres synspunkter, formuleringer og argumenter. (Universitet i Oslo, Høgskolen i Bergen)

Som lærer på 10. trinn gir jeg mange større oppgaver til elevene mine der de må "ut" av lærebøkene for å finne mer informasjon om et gitt tema. Da bruker de som regel Internett og søkemotorer som Google. Et lite ord i Google og de får mange treff som gir dem ny informasjon de kan ta med i oppgaven sin.

Det jeg opplever når oppgaven så er levert på LMS-plattformen er store utslag i plagiatkontrollen. Jeg forventer ikke at de skal kunne skrive en oppgave på samme nivå for en som studerer på høgskolenivå, men jeg forventer at de skal jobbe med de kildene de bruker og ikke ”klippe og lime” uten noen form for kildekritikk. 

Her tenker jeg skolen og pedagogene har en jobb å gjøre. Vi er åpenbart ikke klar nok på reglene for den type oppgaveskriving og hvilke forventninger vi har til de oppgavene de leverer inn. Jeg har gjentatte ganger brukt tid til å forklare viktigheten med kilder og referanser til elevene mine, men ser at jeg må jobbe mer det dette i fremtiden også. Jeg tenker at dette også er en del av den digitale kompetansen elevene skal tilegne seg. ”(….) der de kan lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer.” (St. meld 30, 2003-2004: 48)

Kilder :

Høgskolen i Bergen www.uib.no/fs/ih/ressurser/akademisk-skriving (lastet ned 26.11.11)

Høgskolen i Østfold http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_ (lastet ned 26.11.11)

St.meld.30 (2003-2004)

Universitetet i Oslo Akademisk skriving  http://www.uoi.no/ (lastet ned 26.11.11)

Akademisk skriving og "stjeling av åndsverk", min kommentar

Jeg jobber på ungdomsskolen og på 10. trinn i år. Elevene mine får mange oppgaver der de også bruker søkemotorer på nettet for å finne mer nyttig informasjon. Det er viktig at vi lærer elevene bruken av kilder og henvisninger. Jeg får ofte oppgaver av elever der opp til 80% av innholdet er plagiat fra nettsider.

Denne delen av den digitale kompetansen er viktig og lærerne har en jobb å gjøre i klasserommene. Elevene må læres hvordan man er kritisk til kildebruk og ikke minst hvordan man skal bruke dem i oppgaver.

Det orgianler innlegget finner du ved å trykke her

Lærerne pedagogiske vindmøller



Bildet er hentet fra: rikspolitik.origo.no



Da KL06 og de nye forskriftene for læring kom måtte lærerne

få et nytt syn på hva læring er, hvordan man organiserte

undervisningen og hvordan man vurderer elevene.

Forskriftene i den nye opplæringsloven fra 2006 kapittel 3.3 - 3.5 legger vekt på at det er kompetansen til eleven som skal vurderes gjennom underveisvurdering og sluttvurdering. (Opplæringsloven 2006: 6-7)

Kunnskapsløftet gir også et klart uttrykk at det er kompetansen til eleven som skal vurderes. Kunnskapsmålene fra L97 er erstattet med kompetansemål i LK06. Kunnskapsløftet legger også vekt på at sluttvurderingen ikke kommer før etter 10. klassetrinn, alt annet er underveisvurdering.

Så hvordan passer digital kompetanse inn her? I LK06 ble det lagt til et femte kompetansemål, nemlig digital kompetanse. ”I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkleste fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er:

1. Å kunne utrykke seg muntlig
2. Å kunne utrykke seg skriftlig
3. Å kunne lese
4. Å kunne regne
5. Å kunne bruke digitale verktøy

Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring.” (LK06: 10)

For å få en bedre innsikt i hva digital kompetanse er må en se på tre definisjoner for å se en bredere forståelse av begrepet.

Digital kompetanse: ”Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (ITU, 2005)

Lærerens digitale kompetanse: ”Læreren sin evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn og være bevisst hva dette har å si for læringsstrategiene og danningsaspektene til elevene” (Krumsvik, 2007: 74)

Eleven sin digitale kompetanse: ” Eleven sin evne til å bruke digitale læremiddel, standardverktøy og sosiale medium faglig og være bevisst på hva disse digitale verktøyene har å si for sitt eget læringsarbeid og digital danning.”(Krumsvik, 2011a: 5)

Går en nærmere inn på elevens kompetanse ser en at det er mer enn bare det å ha ferdigheter på hvordan man skal bruke en datamaskin. Elevene skal ikke bare lære hvordan man bruker de digitale verktøyene men også kunne bruke dem for å tilegne seg læring og nå kompetansemålene som er fastsatt i fagene. Dette vil ta tid, så elevene må allerede fra de første skoleårene måtte få kjennskap og kunnskaper om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene for så på ungdomsskolen ha større muligheter til å bruke dem for læring siden opplæringsloven understreker at det er her sluttvurderingen skal finne sted. Da må også lærerne har mulighet til å kunne vurdere den digitale kompetansen til elevene.

Går en videre og ser på lærerens digitale kompetanse understreker den at lærerne ikke bare må ha ferdigheter i hvordan man bruker de ulike digitale verktøyene, men vet også hvordan de skal implementere dem i undervisningen. Lærerne skal også ved å bruke disse digitale verktøyene bevisst slik at de blir integrert i pedagogikken og på de ulike fagene sine premisser. I kunnskapsløftet står det hva den digitale kompetansen innebærer i hvert fag. Det er viktig at lærerne er bevisst at fagene har sine fagspesifikke digitale verktøy og digitale sjangre som er knyttet opp til faget. Alle fagene kan også knyttes opp til sosiale medium og en del digitale verktøy, som analyseprogrammer og kommunikasjonsprogram, tekstbehandlingsprogrammer, presentasjonsverktøy med mer. (Krumsvik, 2011: 11-13)

Av studiene til Hattie 2009 kom det frem at det er læreren som er nøkkelen til at elevene tar i bruk de digitale verktøyene som en del av fagene og dermed lærer for å lære. Læreren har altså en viktig rolle for å øke det digitale kompetansenivået til elevene – de skal være læremestrene. Da må også lærerne ha de digitale kunnskapene og kompetansen på plass slik at de kan bli gode rollemodeller. (Krumsvik, 2011: 8-9)

Lærerne har ikke ord på seg til alltid å hoppe på endringer med liv og lyst. Vi er skeptiske og tilbakeholdne og det tar ofte tid før vi våger oss ut på nytt terreng. Etter LK06 har vi måttet gjort noe med den digitale kompetansen vår og de fleste av oss bruker etter hvert mye tid på IKT i skolen. ”Når endringsvinden blåser, bygger noen vindskjermer mens andrebygger vindbøller” (Krumsvik 2011:51)

Kilder:

Krumsvik, R.J (2011) Den digitale lærer – digital kompetanse i praksis Oslo: Pedlex Norsk

Skoleinformasjon

Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplan for den 13-årige grunnskoleopplæringen Oslo:

Statens Forvaltningsteneste

Kunskapsdepartementet (2006) Lov om grunnskolen og den videregående

opplæring(opplæringsloven) www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html (lastet ned

26.11.11)

Forhandlingsbarnet

Jeg møter dem hver dag i jobben min! Og hvem er så disse forhandlingsbarna kan du tenke? Det er de elevene jeg blir ”tvunget” til å bruke deler av undervisningstimene og pausene mine til å lytte til fordi de har rett på å bli lyttet til.  

I følgje FNs konvensjon heter det at ”barn har rett til å gi uttrykk for synspunkter i alle spørsmål som angår dem, og at disse synspunktene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Å få innflytelse ivaretar og stimulerer barn og unges evne til engasjement, ansvar og nytenkning”. ”Barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem”. ”Men medvirkning fra barn og ungdom har også sine grenser. Voksne har en viktig rolle som veiledere og må sørge for å få til en god medvirkning gjennom oppfølging og avklaring av ansvarsforhold.” (st.meld.30 2001-2002) Jeg synes det er fint at man skal ta hensyn til og lytte til ungdommen. Mange av dem har mye fornuftig og komme med og vet hvor grensene går. Likevel undrer jeg meg over om ikke barna har fått for store forhandlingsmuligheter.

De siste seks årene som lærer har jeg merket en markant økning i forhandlingsbarn. De skal forhandle om alt. Får de ikke det de ønsker hos den første læreren jobber de seg gjennom resten til de har forhandlet frem og fått det som de vil. Som jeg opplever det er det de færreste av dem som forstår at nei er nei, ikke kanskje eller ja! De har ikke forstått hvor grensene går. Det kan være ganske slitsomt til tider.

Eksempel på en slik situasjon er ofte: Elevene våre har ikke lov til å ha mobiltelefonen fremme når lærer underviser. Blir en elev oppdaget skal han/hun levere inn mobilen. I en slik situasjon er det ”forhandslingsbarnet” viser sitt sanne ansikt. Som lærer får vi ganske fort passet vårt påskrevet om alle rettighetene barna mener de har. ”Det står nemlig i loven” er et typisk utsagn, ”Eg skal saksøke deg” et annet, ”Jeg har lest at dere ikke får lov til å ta fra oss mobilen. Da kan jeg anmelde deg for tyveri”, et tredje.

Det kan være slitsomt å være lærer når disse situasjonene oppstår. Det er også vanskelig å argumentere mot disse elevene som står og kaster rundt seg med argumenter. Til tider er det jo noe sannhet i det de sier også og vi skal jo høre på hva de har å si. Jeg må si at jeg føler meg litt mellom ”barken og veden” av og til. Som pedagoger skal vi forholde oss til det regelverket som kommunen og skolen har. Men vi skal også stimulere og fremme de unges rett til å stå for meningene sine og å argumentere for det de mener de har rett til.

___________________________________________________
Kilder:
St.meld.39 2001-2002

Er skolen og lærerne flaskehalser?

Skolen og pedagogene blir ofte sett på som flaskehalser i forhold til elevenes digitale kompetanse. Hvorfor er det slik?

Kulturen til skolen vår har en del å si når det gjelder dette, mener jeg. Åpner vi døren til en hvilken som helst norsk skole gir den oss automatisk et utrykk om at den er en institusjon. Den er felles, forankret i fortiden, tidløs men likevel ruster den barna for fremtiden. Skolen overfører kunnskap, kultur, verdier og velferd for alle. Den skal bidra til dannelse, selvhjulpenhet og gi elevene muligheter til å påvirke sin egen fremtid (st.meld.30 2003-2004:1). Den bygger på verdiene som er nedfelt i opplæringsloven og læreplanen.  Skolen har ingen kultur for å være først ute.

Den digitale utviklingen har de siste årene utviklet seg i et enormt tempo. Skolen har frem til LK06 ikke hengt helt med i svingene. Men da det nye læreplanverket kom satte det skolen i et helt annet lys. Nå skal den hevde seg og være på linje med det digitale samfunnet. LK06 sier at en av de fem grunnleggende fredighetene barn skal ha i alle fag er å kunne bruke digitale verktøy(LK06:39).

Regjeringens digitale kompetanseprogram sier at digital kompetanse skal bli ”alles eiendom” og at IKT skal være en naturlig del av læringsarbeidet som motivasjon, utdanningens kvalitet og elevens læringsutbytte (st.meld.30 2003-2004:48). Dette krever mye mer av oss lærere enn det har gjort tidligere, siden de har gjort IKT til en grunnleggende fredighet på lik linje med skriving, lesing, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. 

Som skole og som pedagoger kaster vi oss ikke over alt som er nytt innen den digitale utviklingen. Vi er konservative og kritiske. Vi tar det ikke automatisk inn i klasserommet. Gjør det oss til flaskehalser? Kanskje. En stor del av vår oppgave og digitale kompetanse er å gi elevene digital dannelse. Vi har et kritisk øye til utviklingen og lærer elevene hva som fremmer læring. Vi gir dem innsikt i hvordan de skal bruke mediene og hvilken betydning det kan ha for livet deres. For skolen er det like viktig å lære dem kulturell kompetanse som å lære dem de grunnleggende ferdighetene. Dette er komponenter som Erstad mener inngår i digital kompetanse (Erstad 2005: 101-102). For at vi skal klare å oppfylle dette betyr det jo nettopp at vi ikke kan være flaskehalser. Vi må holde oss oppdatert på hva den digitale hverdagen kaster på oss om det er Facebook, Formspring og hva enn det måtte være av digitale og sosiale medier.

Grunnskoleelever har jevnt over bedre utstyr hjemme enn på skolen, noe som gjør til at mange av elevene våre har mye større ferdigheter på de digitale mediene enn lærerne(Monitor 2010:16)Blir skolen på ny til en flaskehals? Skal skolen ha bedre utstyr enn det elevene har hjemme? Det mener jeg skolen burde ha. Vi er som nevnt tidligere en enhetsskole. I dette innebærer det at de foresatte ikke skal måtte bruke penger på å kjøpe dyrt digitalt utstyr for at barna deres skal få den digitale kompetansen de trenger. Som nevnt tidligere har ikke skolen kultur for å være i forkant av den digitale utviklingen, men i de siste årene har det blitt en forandring på dette. Skolen jeg jobber på er helt på høyde med denne digitale utviklingen og jeg våger å være så frempå å si at skolen ligger i forkant på det digitale utstyret i forhold til hva elevene våre har hjemme. Jeg vil påstå at skolen min har kommet ut av flaskehalsen.

Da gjenstår bare lærerne. Er det vi som nå flaskehalsene i dette forholdet? Jeg tror det er stor fare for det. ITU hevder at den pedagogiske bruken av IKT i grunnskolen forsinker utviklingen av elevenes digitale kompetanse(ITU 2005:9). ”Datamaskinene skal bli usynlige” sier en skoleleder for en barne- og ungdomsskole(ITU 2005:11). På skolen min har vi mye flott og nytt digitalt utstyr, men jeg ser at mange har vanskeligheter med å la utstyret bli en del av fagene.  Mange kvier seg for å ta det i bruk på denne måten. De føler seg ikke kompetent nok til la det bli en del av undervisningen selv om elevene har de digitale ferdighetene som skal til.  Bremsen kommer på fordi de ikke har den digitale kompetansen som kreves. Da blir man gjerne flaskehalser. Elevene får ikke sjanse til å jobbe med fagene slik det er tenkt ut fra program for digital kompetanse (st.meld.30 2003-2004:48)

For å samle trådene vil jeg konkludere med at jeg mener skolen ikke har kultur for å ha det nyeste innen digitalt utstyr. Etter kunnskapsløftet kom har mange skoler kommet seg ut av flaskehalsen og investert i mye digitalt utstyr. Det betyr ikke at lærerne har fulgt etter. Vi er fremdeles, noen av oss, flaskehalser innen den pedagogiske bruken av den digitale kompetansen og  jeg er redd vi vil være det i fremtiden også.

________________________________________________________________

Kilder:
Erstad, O Digital kompetanse i skolen  - en innføring 2. utgave 2005
ITU - digital skole hver dag 2005
Monitor Samtaler om IKT i skolen 2010
St.meld.nr.30 Kultur for læring 2003-2004

Digital kompetanse

Digital kompetanse, ordet ligger liksom der og flyter. Jeg fant ut at jeg skulle spørre kollegaene mine om hva de mener ligger i digital kompetanse. Da jeg spurte fikk jeg like mange versjoner av svaret. Ingen kunne gi meg et klart svar, men to faktorer hadde de til felles. Alle mente at kunnskapene og ferdighetene vi har om hvordan en skal bruke en datamaskin og forskjellige programmer er digital kompetanse. Dette stemmer jo for så vidt over ens med hva en kan lese om i bøkene. ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring” (Erstad 2005:101). ”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøyer og medier” (St.meld. nr.30 2003-2004: 48)

Hver dag ser vi elever bruke datamaskiner til alt fra å skrive oppgaver og lage presentasjoner. Men er de egentlig digital kompetente? Hver uke lager kollegaene mine arbeidsplaner og formidlinger, er de digitale kompetente? Ser vi på det ut fra definisjonen til Erstad og st.meld. 30 skal det mer til enn å kunne skrive for å kalle seg digital kompetent. Det er ikke nok å bare ha de tekniske ferdighetene på plass.

Jeg mener at å være digital kompetent må elevene kunne gjøre nytte av de digitale verktøyene slik at de får større kunnskap i fag og tema. For mine kolleager vil jeg si at de i tillegg må kunne gjøre nytte av de digitale verktøyene i det pedagogiske arbeidet sitt slik at det fremmer læring for elevene. Erstad nevner det også der han sier at ”digital kompetanse er et komplekst og sammensatt begrep og kommer i uttrykk på ulike nivåer”: grunnleggende ferdigheter, kunnskap om digitale medier, kunnskapsutvikling innen bestemte fag og temaområder, utrykk for elevens læringsstrategier og digital dannelse (Erstad 2005: 116)

Om vi er digital kompetente på vår skole gjenstår å se…..

____________________________________________
Kilder:
Erstad, O Digital kompetanse i skolen 2005 2. utgave
St. meld. 30 Kultur for læring 2003-2004

Ja takk begge deler

På skolen vår har vi i mange år brukt LMS-plattform. Vi bruker It’s learning. Slik som tidene er nå lurer vi ofte på hvor vi ville vært uten LMS. Det er her alt foregår. It’s learning er blitt et lite samfunn i seg sjølv der vi kommuniserer med elevene våre. Her retter vi, gir tilbakemeldinger, elevene har prøver, egenvurderinger og undersøkelser. Vi legger ut formidlinger, setter i gang diskusjoner med mere.

Som informasjonskanal er LMS en viktig faktor i vår hverdag. Det samme er den som dokumentering for vurdering for læring. Det jeg har erfart er at det ofte kan være vanskelig å engasjere elevene når jeg legger ut diskusjoner, så LMS-plattformen mangler noe av det som gjerne facebook og andre sosiale medier tilbyr.

I google docks har jeg i løpet av dette studiet fått oppleve samskriving. Det er også noe jeg savner i vår LMS-plattform. Jeg tror det hadde engasjert elevene mer dersom de kunne aktivt deltatt i samskriving rundt et tema. Det gjør det kanskje mer uhøytidelig og ikke så farlig.  Det er jo gjerne det de gjør i andre sosiale medier. LMS-plattformen gjør alt veldig seriøst siden det er en del av elevene sin vurdering

På skolen hos oss bruker vi bare LMS-plafformen men ser at det å kunne kombinere både LMS og PLE er noe vi absolutt burde vurdere.

Vurdering

Vurdering er vanskelig. Da tenker jeg ikke på det å sette en tallkarakter på en oppgave eller arbeid som elever har gjort. Vurdering blir så mye mer enn det, Spesielt da med tanke på hva som er gode tilbakemeldinger og hvordan det fremmer læring.

I høst ble alle lærerne på 10.trinn på skole bedt om å møte i Auditoriet vårt. Det var vurdering som stod på timeplanen. Rektor kunne fortelle oss at i fjord fikk nesten alle som klaget på standpunktkarakteren sin medhold hos fylkesmannen. Grunnen sa han var at i motskrivet fra lærerne var det utelatt et viktig punkt i forskriften for opplæringsloven kapittel 3.12, Egenvurdering; ”Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. ” (lovdata: nr. 724).

Forskriften sier videre i  §3.2 at ”formålet med med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane”(lovdata: nr.724). Formålet med vurdering er altså tredel; underveisvurdering, gode tilbakemelinger og egenvurdering.

Bildet er hentet fra Teachertalk

I følge vår rekor var det altså spesielt egenvurderingen fylkesmannen hang seg opp i når elevene klaget på sluttvurderingen etter 10. klasse. ”Elvenene må og skal ha muligheter til å vurdere sin egen læring”, sa rektor til oss. I følge Hattie(2009) er det nettopp egenvurdering og gode tilbakemeldinger som har størst utbytte på vurdering for læring.

Så hvordan skal vi kunne oppfylle disse forskriftene og pålegget fra rektor på en og samme tid. Vi drukner i dokumentasjon av alt arbeidet vi og elevene gjør.  Alt skal dokumenteres sier rektor og aller helst digitalt.

Løsningen for oss er å gjøre alt rettearbeid og gode tilbakemeldinger digitalt,  slik at vi enkelt kan finne rapporter på dem dersom vi blir bedt om å frembringe ”beviser” ved en eventuell klage. Vi har også valgt å la eleven få muligheten til egenvurdering gjennom LMS-plattformen vår. På denne måten kan vi også bevise at eleven har hatt muligheter til egenvurdering.

______________________________________________________________

Kilder

http://teachertalk.no/2010/04/kurs-vurdering-for-l%C3%A6ring-del-1/ (lastet ned 20.11.11)

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#3-2 (lastet ned 20.11.11)

Dataansvarlig, min kommentar

 

En dataansvarlig på skolen er ikke mye, det kan jeg være enig med deg i. På vår skole har vi en hovedansvarlig som har fått tildelt seks timer til denne oppgaven. I tillegg så er det en ansvarlig på hvert trinn(vi er en ungdomsskole). Vi som er ansvarlige på de to andre trinnene har fått tildelt tre timer i uken til oppgavene. Jeg ser at det er altfor lite i fohold til de oppgavene vi blir pålagt. 

Som regel tror alle mine kollegaer at jeg kan flytte fjell og være der akkurat når det brenner som mest og løse alle problemene som oppstår. Jeg synes det er vanskelig å
 sjonlere oppgaven som dataansvarlig på teamet og den vanlige jobben. Tiden strekker ganske enkelt ikke til. Jeg vil jo være der å hjelpe mine kollegaer når de trenger det, men da går det også utover min forberedelsestid.
Det orginale innlegget om Datataansvarlig finner du ved å trykke her

LMS - lærer og student, min kommentar

 

I konklusjonen din ønsker du at Google dokumenters funkjonalitet blir dratt in i fremtidens utgaver av de digitale læringsplattformene. Jeg må si meg helt enig med deg. Etter å ha brukt det nå i DKL-studiene ser jeg alle fordelene med en slik funksjon også i de digitale læringsplattformene. Har brukt It's learning som LMS i mange år nå, og har alltid savnet en slik funksjon som google har. Det har vært vanskelig å engasjere elevene i medskriving og i diskusjoner. Hadde LMS-plattformene hatt en slik funksjon ville det kanskje vært lettere å få dem engasjert.
Det orginale innlegget finner du ved å trykker her

Digital kompetanse, min kommentar

Det at mange velger bort de digitale mediene kan ha med tid å gjøre. Ikke tid i den forstand at det tar lang tid å finne det frem, bruke det i klasserommet og så videre, for der må jeg si meg enig med Margit at det kan ta vel så lang tid å finne frem bøker som å logge seg på en maskin.

Den tiden jeg tenker på er den tiden en som lærer bruker til å forberede og lage gode formidliger i ved å bruke digitale programmer slik som Power point eller notebook. Jeg må si at jeg de siste årene har brukt mye lenge tid på å planlegge og tilrettelegge undervisningen etter at de digitale ressuresene var på topp. Jeg synes det er spennende og utrolig givende å ha laget en god formidling der både jeg og elevene kan bruke de digitale ressursene slik det er tenkt. Men jeg må inrømme at det tar tid. Tror mange kollegaer kvier seg til å bruke  denne tiden. Vi har ikke fått inn mer forberedelsestid i arbeidsavtalen vår og å lage slike interaktive formidlinger tar mye tid, derfor tror jeg mange av mine kollegaer velger det bort.

Det orginale innlegget finner du ved å trykke her

Skoleutvikling, min kommentar

Det orginalet innlegget finner du ved å trykke her


De to siste avnittene dine gikk rett hjem hos meg. Mangel på tid til kommunikasjon har spesielt for meg de to siste årene vært alfa og omega på jobben min.

Jobber på en helt ny skole der vi er digitalt utrustet til den store gullmedaljen så det er ikke noe problem.

De to siste årene har jeg derimot opplevd at en hele tiden må jage etter å være digital utviklingsorientert og en forgangsskole. Foreløpig mangler skolen min en god nok strategi for hvordan vi implemtere all denne digitale ressursen. Vi som pedagoger mangler tiden til å jobbe for å få det til.

Ikke misforså meg. Det er kjempegøy å jobbe på en slik skole der vi ikke trenger å kjempe om ressursene. Likevel er tiden til samarbeid og kommuniskasjon for å få tatt i bruk alle disse ressursene den aller største utfordringen. Uten tid eller kommunikasjon blir endringen vanskelig.

Lærere og sosiale medier

Professor Arne Krokan sier at det er en unnlatelsessynd at lærerne ikke er på Facebook. Jeg må si meg enig med han. Vi må henge med i svingene angående hvordan elevene kommuniserer på fritiden. Dersom vi som pedagoger ikke vet hvordan ungdommen kommuniserer og samhandler har vi lite vi skal stille opp med. Dette betyr ikke at vi må involvere oss ved å invitere dem inn som venner på vår private facebook-profil, men vi må vite hvordan slike sosiale medier fungerer.

En helt annen side er det å innføre slike sosiale medier inn i undervisningen. Slike medier kan være med på å ta oppmerksomheten fra den læringsprosessen som skjer i klasserommet. Min erfaring er at elevene på ungdomstrinnet ofte har vanskeligheter med å konsentrere seg om flere oppgaver på en gang. For noen er det å notere fra tavlen og høre hva læreren sier en utfordring. De må ofte bare gjøre en av tingene. Tillater man de sosiale mediene inn i en slik situasjon mener jeg at læringsmiljøet ikke blir tilstrekkelig.

Bruk av sosiale medier kan også være nyttig om man bruker det som en del av læringsprosessen. I en læringsprosess ønsker en gjerne at elevene kommer med kommentarer og egne meninger. Da kan slike medier være gode å ha. Elevene kan utfordre hverandre og komme med løsninger og kommentarer som lærer overvåker fra sin maskin. Utfordringen kan bli at de også går inn i andre sosiale medier i stedet for å følge med.

Kort oppsummert så må lærerne følge med i tiden, men de må også vite når en skal bruke sosiale medier og når de skal sette på bremsen og holde dem utenfor klasserommet.

______________________________________________________
Kilder:
 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7758916 (lastet ned 20.11.11)

Nettsky eller ikke?

I denne oppgaven er jeg blitt bedt om å reflektere rundt de mulighetene og utfordringene vi har i skolen dersom vi skal basere det digitale læringsarbeidet vårt på tjenester i ”cloud computing”. Jeg ser både fordeler og utfordringer dersom vi velger å basere alt arbeid i skolen ved å bruke nettsky.

En av fordelene kan være at en har alt lett tilgjengelig og samlet på en plass. Man er ikke avhengig av å være tilknyttet en spesifikk datamaskin, men kan logge seg på hvilken som helst maskin hvor som helst i verden. Når en har en datapark med elevmaskiner på skolen er det ikkje nødvendig for eleven å måtte logge seg på den same maskinen hver gang fordi det da er likegyldig hvilken maskin eleven jobber på. Dersom elever er borte fra skolen i lengre tid har de også muligheter til å oppdatere seg på kva læringsarbeid og kunnskapsmål de skal ha tilegnet seg i perioden siden de får tilgang til det de trenger hjemme eller andre steder de måtte befinne seg.

Skolene trenger heller ikke investere i så mye avansert og dyrt IKT-utstyr. Nettskyen tilbyr de programmer og tjenester som ellers måtte vært satt opp lokalt på skolen. Elevene vil ikke trenge dyre og fullt utstyrte PCer. De kan klare seg med en maskinvare som er enklere, som for eksempel Nettbrett eller NettPcer.

En av utfordignen kan være at en må ha tilstrekkelig båndbredde. Får en problemer med internetttilgangen har en ikke tilgang til noe som ligger i nettskyen. Da blir en gangske ”hjelpeløs”. På skolen vil dette få store bølger. Elevene vil ikke få tilgang til arbeidet sitt eller ha muligheter til å holde seg oppdatert på kunnskapsmålene og læringsarbeidet.

Nettskyen er ikke noe man kan kontrollere. Man har ikke selv kontroll over hvilke programmer eller tjenester den gir. Er det noe man ikke liker med nettskyen kan man ikke bare ringe om hjelp. En kan heller ikke få det fjernet på noen som helst måte. En må godta det som er tilgjengelig.

Som oppsummering kan jeg si at å bare satse på nettsky kan skape større utfordinger enn skolen er tjent med. Det beste vil være en kombinasjon. Kommunen/skolen har en form for lokal nettsky. Elevene er ikke avhenging av å logge seg på samme maskin hver gang de skal jobbe med arbeidet sitt, men kan bare hente arbeidet dersom de er tilkoblet det lokale nettverket. I tillegg har skolene en LMS-plattform som elevene kan laste opp arbeidet sitt. Dette vil ligge i nettskyen slik at de har tilgang til det når de måtte ønske det. Makinparken koster gjerne mer å kjøpe inn, men man kan i større grad bestemme selv hva man vil skal være tilgjengelig for elevene.

___________________________________________________
Kilder:
Antvort K digitale læringsmiljø 2 HVO 2011