Om meg

Bildet mitt
Jeg var utdannet adjunkt i 2001 og jobber som allmennlærer på Tranevågen ungdommskule på Sotra utenfor Bergen. Her har jeg jobbet siden skolen var ny i 2010. Dette året bestemte jeg meg for å videreutdanne meg i digital kompetanse da jeg ser at det er viktig for at jeg som lærer skal klare å følge med utviklingen.

fredag 27. april 2012

Digitale lærere




Ideen til denne filmen kom ”ramlende” inn i hodet mitt da jeg leste øvingsoppgaven. Jeg ville prøve å få frem noe som lærerne på min skole møter hver eneste dag. Skolen jeg jobber for er en fullt ut digitalisert skole, så du kan si vi er blitt litt av hengige av alle disse digitale ressursene i hverdagen. Men hvordan forholder vi oss til alt det digitale når den digitale kompetansen ikke strekker til eller teknikken svikter? Jeg har selv møtt til undervisning med godt humør og velplanlagte timer, men møter en tavle som ikke vil på, eller at jeg ikke får logget meg inn på datamaskinen eller at skjermbildet ikke kommer opp på tavlen. Da er ofte gode råd dyre. Panikken sprer seg i kroppen, elevene blir urolige, en får en følelse av å miste fullstendig oversikten og kontrollen i klasserommet. Det verste senarioet ”popper” opp i hodet ditt. Når dette skjer med mine kollegaer har de meg å komme til siden det er jeg som er ”dataeksperten” på laget. Men hva skal jeg si når det samme skjer med meg? Jeg har følt på den panikken noen ganger, så nå tenkte jeg at det var en god ide til en film.

Jeg startet med å lage et tankekart som ideskaperteknikk. Siden ideen allerede var i hodet mitt fant jeg denne teknikken lettest å jobbe med. Etter som tankekartet tok form kunne jeg begynne på filmmanuset. Her brukte jeg celtx.

Jeg gjorde avtaler med kollegaen min og klassen min at jeg fikk bruke dem i filmen min. Leverte ut skriv til foreldrene der de skrev under på at det var greit denne filmen ble publisert og at deres barn var med i den.

Dagen for filmingen var kommet. Alle var spente og spesielt jeg. Jeg hadde en fiks ide om hvordan denne filme skulle bli. Det jeg oppdaget var at det ikke var like enkelt når vi først kom i gang. Filmen med gode replikker og morsom skuespilling gikk litt i vasken. Hovedpersonen lo hver gang hun skulle si noe fra manus og elevene brøt ut i høylytt latter. Etter å ha tatt mange scener om og om igjen måtte jeg innse at det ble vanskelig å få lyd og bilde til å bli bra sammen. Jeg måtte gjøre om på hvordan jeg så for meg filmen skulle bli.

Løsningen ble stumfilm. Jeg redigerte opptakene mine i VideoPad video editor. Musikken dere hører  lastet jeg ned fra internett. Jeg fant en side der jeg lovlig kunne laste ned og bruke looper dersom jeg bare krediterte komponisten i rulleteksten. Musikken i stumfilmer har ofte en signatur, jeg syntes loopen jeg fant passet bra inn i filmen.

Det var en utrolig spennende oppgave å gjøre. Jeg oppdaget at mange av de planene og tankene jeg hadde før og underveis måtte forkastes.

3 kommentarer:

  1. Etter å ha gått på denne smellen selv, har det blitt en rutine å sjekke at alt utstyret fungerer slik det skal i forkant. Jeg kjente umiddelbart igjen den ubehagelige følelsen da jeg så filmen din, og da tenker jeg at du har klart å få frem budskapet. At løsningen til slutt ble en stumfilm, tror jeg ikke har hatt noen innvirkning på kvaliteten, da jeg syntes at stumfilm fungerte godt i denne sammenhengen. Jeg er enig med deg at musikken passer godt til denne filmen, men kanskje det hadde blitt enda mer uttrykksfullt om du hadde lagt på et filter slik at det så litt mer gammeldags ut?

    På hvilken side fant du musikken? Har savnet en god side med looper!

    SvarSlett
  2. Selv om lærere er flinke til å planlegge, får man etter hvert trening i å improvisere også :)

    Dette klarte du bra! Svært godt jobba, synes jeg!

    SvarSlett
  3. Her passer det fint med en selvopplevet historie fra skolestarten i august i fjor. Alle skolens ansatte (200stk +++) var samlet i det store auditoriet. Min sønn på 7år måtte bli med meg (SFO hadde selvfølgelig planleggingsdag samme dag) Ei av avdelingslederene knotet ganske lenge med en presentasjon, da min sønn brøt stillheten med følgende kommentar: Sei mej, he du peiling på data eller? Jeg fikk øyeblikkelig en mindre kledelig lillafarge i toppetasjen og latterbrølene fylte rommet... :-)

    SvarSlett