Feature

Bildet er hentet fra bt.no

Jeg har tatt utgangspunkt i artikkelen Fant uant styrke gjennom kreften som omhandler Karoline Krüger og hvordan hun opplevde å få kreftdiagnose. Å få en slik beskjed er tungt for alle og enhver, men når du i tilegg er ”offentlig” person setter det en ekstra byrde på det å måtte takle hverdagen.

Så hvorfor mener jeg at dette er en feature-artikkel?

For det første appellerer den følelser som sympati og medfølelse. Den gjør det fordi den minner oss om en fryktelig sykdom også mange andre mennesker må leve med hver dag og som mange føler er et tabu-ord. Den gir også en følese av hvordan det er å leve med en slik diagnose ved replikker, sanseinntrykk og kontraster. Som leser blir du dradd inn i Karolines situasjon. Artikkelen følger også ”Fisk”-formen.

De fleste av oss kjenner noen som kjenner noen som har opplevd å få en kreftdiagnose. Denne artikkelen appellerte i alle fall til meg og hvordan en faktisk kan komme styrket ut av en vanskelig tid.

Kommentar til Vurdering av Websider

De to første nettstedene som du har vurdert har ikke tenkt noe videre på brukervennligheten. I en artikkel tar Joshua Porter opp en regel som han kaller "Three Click-Rule", hvor han addresserer viktigheten av at du skal sleppe å måtte taste deg gjennom uendelige linker for å finne det du ønsker. De to første sidene innbyr ikke til å prøve en gang, og som du så fint sier det bryter de med den grunnleggende teorien for god web-design.

For å lese bloggen jeg har kommentert, trykk her

_______________________________________________________________________________

Kilder:http://www.uie.com/articles/three_click_rule/

Kommentar til Publisering av bilder

"Et bilde sier mer enn tusen ord"  og jeg mener at som lærer må du alltid bruke sunn fornuft når du skal publisere bilder tatt i skolesammenheng. I den forbindelse er det viktig for skolene å lage en god samtykkeerklæring som dekker alle områder - film/bilde/lyd.

Nettvett.no har en fane som heter personvern. Her finner du informasjon om hva du har lov til dersom du vil publisere bilder, lyd eller film på internet.

http://www.nettvett.no/ikbViewer/page/nettvett/tema?tema=64729

Her tar de opp noen punkter du bør tenke over før du publiserer bilder på nett:

* Hvem ser bildet mitt

* Personvern

* Tillatelse/samtykke

* Hva er situasjonsbilde/portrettbilde

* Åndsverkloven 45c



For å lese bloggen jeg har kommentert, trykk her

Kommentar til Dokumentar

Jeg valgte å vise filmen din til elevene mine. Jeg må si at de satt musestille, til en forandring, og følgte med. Det i seg selv bør fortelle deg at du har truffet spikeren på hodet.

Du tok oss med på en morsom tur der de fleste kan kjenne seg igjen. Flere elever kom med uttrop av gjenkjennelse og latter gjennom hele filmen.

Liker måten du har kombinert fim og tekst for å få frem budskapet ditt. Musikken passer godt inn, men kunne nok vært mer variert.

At kameraet deler av filmen var festet til hjelmen krydret filmen og sammen med de andre kameravinklene og redigeringen gjorde de filmopplevelsen komplett.

For å se dokumentarfilmen jeg kommenterte må du trykke her

Filmproduksjon

I den siste arbeidskravsoppgaven ble vi bedt om å produsere film. Lipstck chat-room er resultatet av den oppgaven. I denne filmen setter vi fokus på en av farene barn kan møte ved å delta på digitale sosiale nettarenaer.

Three-Click Rule

Brukervennlighet handler om å finne det man søker. Joshua Porter har skrevet en artikkel der han setter lys på ”Three-Click Rule”. Man skal bare ha tre museklikk før man finner det man søker.( http://www.uie.com/articles/three_click_rule/)

Med tankene til Joshua Porter i hodet vil jeg introdusere det jeg mener er viktig når vi bruker læringsplattformer i skolen.

Forrige uke var jeg på en tre-dagers Its learning brukerkonferanse. Et av foredragene gikk ut på å gi elevene gode opplevelser når de bruker Its learning. Det jeg satt igjen med er at design og brukervennlighet er viktig dersom elevene og lærerne skal bruke læringsplattformen og få gode og nyttige opplevelser.

* Horton og Lynch mener det er visse punkter som er viktige for å vise hva god web-design er:
* Hold deg til det enkle
* Vekk brukerens interesse og oppmerksomhet
* Helst ikke animerte bilder, da dette kan være et irritasjonsmoment
* Bare to typer fonter
* Unngå bruk av store bokstaver
* God navigasjon -  brukeren føler seg hjemme og vet hva som kommer når han trykker på en lenke

I Its learning har vi fagrom. I disse fagrommene kan lærerne legge ut all mulig informasjon. Denne informasjonen legger seg som en trestruktur på venstre skjermside. Som lærer er det viktig at en har en god mappestruktur, men den må også være av den grad at elevene forstår hvor de skal finne informasjonen. Her er det fagdashbordet kommer inn…..Det er her lærerne kan lage opplevelsen i faget komplett. Vi kan designe dashbordet etter eget ønske og slik at elevene med enkle tasterykk finner alt de trenger uten å gå inn i den kompliserte trestrukturen. Min erfaring etter å ha brukt Its learning noen år er at designen på dette dashbordet er viktig. Elevene vil ikke bruke det dersom det ikke er innbydende og brukervennlig. Da vil de fort gi opp eller la være å besøke fagrommet i det hele.

Horton (2003) sier at man skal holde seg til det enkle, men likevel vektlegge viktige element slik at de vekker interesse slik at brukeren velger å bruke oppmerksomheten sin på siden. Det kan da være viktig å legge til grunn disse prinsippene når vi designer fagrommene i Its Learning.


______________________________________________________________________________

Kilder:

Hoem, J (2002) Informasjonsdesign for digitale medier [Internett] Tilgjengelig fra

informasjonsdesign.no: http://infodesign.no/bok1/

 

Horton, S (2003) Acces by Design, Tilgjengelig fra: http://universalusability.com/index.html

 

Horton,S and Lynch, P: Web Style Guide 3rd Edition, (2009). Tilgjengelig fra:

http://webstyleguide.com/wsg3/index.html

 

http://www.uie.com/articles/three_click_rule/ (nedlastet: 28.04.12)

Kommentar til Feature reportasje

 Her har du fått med deg og argumentert godt for hvorfor denne artikkelen er en feature.

 Men jeg vil videre kommentere at Østegaard mener personifisering øker nyhetsverdien, og budskapet i artikkelen blir formidlet gjennom å bruke mennesker. I tillegg er artikkelen av slik art at den geografiske nærheten ikke har noe å si, siden denne jenten er representant for andre ungdommer i Norge, som er i samme situasjon.(Østegaard 2007: s. 114-116)

 For å lese bloggen jeg har kommentert, trykk her

____________________________________________________________

Kilder:
Schw ebs, T og Østbye, H (2007)  Media i samfunnet   Kompendium i mediedesign DKL104V11 HVO

Kommentar til Podcast og Facebook

Denne uken var jeg på et 3-dagers Its learning seminar i Bergen. En av foredragsholderne der var Elisabeth Staksrud, forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved universitetet i Oslo. Et av temaene hun addreserte her var nettopp hvordan elevene skal bli flinkere på personvern når det der på de digitale sosiale arenaene som Facebook.

Hun mente at man i skolen setter for strenge restriksjoner når elevene er på nett. Lærerne er hele tiden redde for at elevene ikke for med seg hva som blir undervist når de også samtidig er inne på steder som facebook. Hun mente at en av skolens viktigste rolle i tiden fremover vil  bestå i å la elevene gå ut som gode og moralske nettbrukere. Når elevene kommer ut i den virkelige verden må de kunne det å kombinere disse to verdenene. Hvis ikke de gjør det, vil de få problemer i arbeidslive mener Staksrud.

Derfor er jeg enig med dere i at man bør etter hvert la steder som facebook bli en del av undervisningen og bruke det sosiale nettstedet for det det er verdt. Ikke la det bli en negativ faktor i skolehverdagen, men snu det til en del av læringsprosessen til elevene.


For å se bloggen jeg har kommentert kan du trykke her

Digitale lærere

Ideen til denne filmen kom ”ramlende” inn i hodet mitt da jeg leste øvingsoppgaven. Jeg ville prøve å få frem noe som lærerne på min skole møter hver eneste dag. Skolen jeg jobber for er en fullt ut digitalisert skole, så du kan si vi er blitt litt av hengige av alle disse digitale ressursene i hverdagen. Men hvordan forholder vi oss til alt det digitale når den digitale kompetansen ikke strekker til eller teknikken svikter? Jeg har selv møtt til undervisning med godt humør og velplanlagte timer, men møter en tavle som ikke vil på, eller at jeg ikke får logget meg inn på datamaskinen eller at skjermbildet ikke kommer opp på tavlen. Da er ofte gode råd dyre. Panikken sprer seg i kroppen, elevene blir urolige, en får en følelse av å miste fullstendig oversikten og kontrollen i klasserommet. Det verste senarioet ”popper” opp i hodet ditt. Når dette skjer med mine kollegaer har de meg å komme til siden det er jeg som er ”dataeksperten” på laget. Men hva skal jeg si når det samme skjer med meg? Jeg har følt på den panikken noen ganger, så nå tenkte jeg at det var en god ide til en film.

Jeg startet med å lage et tankekart som ideskaperteknikk. Siden ideen allerede var i hodet mitt fant jeg denne teknikken lettest å jobbe med. Etter som tankekartet tok form kunne jeg begynne på filmmanuset. Her brukte jeg celtx.

Jeg gjorde avtaler med kollegaen min og klassen min at jeg fikk bruke dem i filmen min. Leverte ut skriv til foreldrene der de skrev under på at det var greit denne filmen ble publisert og at deres barn var med i den.

Dagen for filmingen var kommet. Alle var spente og spesielt jeg. Jeg hadde en fiks ide om hvordan denne filme skulle bli. Det jeg oppdaget var at det ikke var like enkelt når vi først kom i gang. Filmen med gode replikker og morsom skuespilling gikk litt i vasken. Hovedpersonen lo hver gang hun skulle si noe fra manus og elevene brøt ut i høylytt latter. Etter å ha tatt mange scener om og om igjen måtte jeg innse at det ble vanskelig å få lyd og bilde til å bli bra sammen. Jeg måtte gjøre om på hvordan jeg så for meg filmen skulle bli.

Løsningen ble stumfilm. Jeg redigerte opptakene mine i VideoPad video editor. Musikken dere hører  lastet jeg ned fra internett. Jeg fant en side der jeg lovlig kunne laste ned og bruke looper dersom jeg bare krediterte komponisten i rulleteksten. Musikken i stumfilmer har ofte en signatur, jeg syntes loopen jeg fant passet bra inn i filmen.

Det var en utrolig spennende oppgave å gjøre. Jeg oppdaget at mange av de planene og tankene jeg hadde før og underveis måtte forkastes.

Avgrense problemstilling

Produktmålet jeg kom frem til er ” En instruksjonsvideo som gjennom konkrete eksempel, kan øke ferdighetene, kunnskapen og kreativiteten til lærerne på ungdomstrinnet når de skal bruke de digitale tavlene i undervisningen.”

For å komme frem til denne problemstillingen måtte jeg gjøre flere avgrensinger.  Jeg hadde allerede fått utdelt temaet, nemlig digital kompetanse.

Digital kompetanse er et vidt begrep og kan være vanskelig å definere. Jeg tok derfor utgangspunkt i definisjoner på hva digital kompetanse er.

 ”Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”. (ITU, 2005)

 ”Læreren sin evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn ov være bevisst hva dette har å si for læringsstrategiene og danningsaspektene til elevene”. (Krumsvik, 2007: 74)

 ”Eleven sin evne til å bruke digitale læremiddel, standardverktøy og sosiale medium faglig og være bevisst på hva disse digitale verktøyene har å si for sitt eget læringsarbeid og digital dannelse”. (Krumsvik, 2011a: 5)

Etter å ha sett på definisjonene på hva digital kompetanse er bestemte jeg meg for først å gjøre en avgrensing innenfor hvilken gruppe produktmålet mitt skal rette seg mot. Målgruppen min er lærerne på ungdomsstrinnet.

 Men hva skulle være formålet med dette produktet – i min problemstilling en video. Jeg gjorde en formålsavgrensing. Jeg vil at videoen min skal være med på å øke den digitale kompetansen til lærerne på ungdomstrinnet.

Her så jeg at jeg måtte gjøre en grundigere avgrensing i hva jeg la i den digitale kompetansen. Å bare skrive digital kompetanse kan ut fra definisjonene bety mye. Jeg jobbet derfor videre med å avgrense temaet digital kompetanse og nærme meg en problemstilling.

Her nærmer jeg meg noe som kan bli et produktmål, men må gå noen runder til.

Ikke helt i mål enda, det mangler noe. Jeg gjør flere avgrensinger i problemstillingen.

Nesten der. Jeg gjør enda en avgrensing for å gjøre problemstillingen enda litt bedre

Da var problemstillingen i boks. Nå har jeg en problemstilling som oppgaveteksen krever, så nå kan jeg formulere produktmålet mitt

Samtykke

I løpet av et skoleår blir det tatt mange bilder, filmsnutter og lydopptak. Men hva er poenget med alle disse opptakene dersom de bare blir lagret på en harddisk og aldri sett på igjen? Skolen og elevene vil gjerne ha muligheten til å lytte og se disse opptakene om og om igjen. Dette betyr at skolen på et eller annet vis gjerne publiserer opptakene sine på et nettsted. Ofte kan dette være skolens hjemmeside eller klassens blogg.

Når skolen som institusjon skal publisere film, bilder eller lyd som elevene deltar på er det viktig at vi på forhånd innhenter samtykke fra foreldrene dersom barnet er under 15 år. Er det eldre kan det selv skrive under. (Antvort, DKL104, Hensyn 2012: s. 12-13)

Under dette DKL-studiet har jeg involvert elevene mine i oppgaver som gjelder film, lyd eller bilde. Utover i studiet har det måtte bli mange samtykkerklæringer. For det er ikke nok at foreldrene skriver under på en, og så er det det gjort. Nei, de må spørres hver gang jeg publiserer noe.

I den forbindelse laget jeg en samtykkerklæring for min skole og som kan brukes i ulike sammenhenger. Jeg har tatt utgangspunkt i en jeg fant medietilsynet sine sider (http://www.medietilsynet.no/no/trygg-bruk/Larere/Testside-larere/) og gjort noen modifikasjoner.

For å se samtykkeskjemaet mitt kan du trykke her.

___________________________________________________________________________________

Kilder:
Antvort, K      Hensyn            DKL104N                  HVO

Mediatilsynet, http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Larere/Testside-larere/ (nedlastet 25.04.12)

Kommentar til ”Hvorfor medieproduksjon i skolen?”

Blogginnlegget jeg har kommentert kan du lese her

Tid er et relativt begrep. Hva er for liten tid og hva er for mye tid. I prosjektarbeid synes jeg ofte å ende opp med enten det ene eller det andre alternativet. Å drive prosjektarbeid i skolen er en utfordring. Du kan nesten planlegge et prosjekt i hjel og likevel bomme helt totalt på tidsbruken. Det tok meg noen år før jeg fikk taket på det å undervise prosjektorientert blant ungdomsskoleelevene. Jeg underviser blant annet i musikk. Dette er et ypperlig fag å bruke til medieproduksjon. Elevene får knytte flere elementer inn i faget og jeg får et breiere vurderingsgrunnlag når jeg skal vurdere dem.

Men skal elevene drive med mediproduksjon kan jeg ikke annet enn å si meg enig i at tiden spiller en stor rolle når en skal drive med medieprodukjon i skolen. Men samtidig vil jeg si at ungdommer oftest jobber best under press. Som musikklærer har jeg ofte gitt elevene oppgaver som er prosjektorientert. Det jeg har erfart er at dersom eg gir dem for ”mye” tid etter at idemyldringsfasen er over og den avgrensede problemstillingen er på plass, sklir ofte prosjektet ut i sanden. Men har de derimot litt tidspresspress på seg kan de produsere de mest fantasifulle og kreative produksjonene.

Kommentar til "Vis respekt"

Du finner blogginnlegget jeg kommenterte her

Da jeg leste dette innlegget traff det meg midt i hjerteroten. Jeg kan bare si meg enig i at det er fryktelig trist og lite fintfølende når familiemedlemmer får dødsbudskapet servert via facebook.

Terje Rasmussen skriver i boken mediedanning og mediepolitikk om medmennesket på skjermen. Her mener han at vi må ta utgangspunkt i Immanuel Kants tre dimensjoner: kunnskap, estetisk dømmekraft og etikk. Han mener det bare er omgivelsene i barndommen og oppveksten som kan sørge for at vi blir et helstøpt menneske med moralsk utrustning, medfølelse og rettferdighet.(Terje Rasmussen 2007: s. 79). Derfor synes jeg det er viktig at vi som voksne sørger for at den neste generasjonen blir moralske mennesker med god mediedanning. På den måten vil de kanskje tenke seg om to ganger før de publiserer slike tankeløse innlegg på facebook.

Kilder:

Vettenranta, S (red.) 2007     Mediedanning og mediepedagogikk  Gyldendal Akademisk

Lydproduksjon

Kunnskapsløftet sier at”musikkfaget skal gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å skapemusikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger”(Kunnskapsløftet 2006: s.100)

”Ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding av lyd og musikk til ens egne komposisjoner. Komponere omfatter også musikkorientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer”(Kunnskapsløftet 2006: s. 101)

I tiende klasse på skolen min har vi dette året hatt en oppgave der elevene skal skape sitt eget rytmeinstrument. I fortsettelsen skulle de komponere sin egen rytme med instrumentet sitt, gå sammen i grupper, sette rytmene sammen til en komposisjon og deretter spille den inn digitalt. I prosessen opplevde både elevene og jeg at å spille inn det de hadde komponert ganske greit og kvaliteten ble heller ikke så aller verst.

 

I etterkant av denne oppgaven har jeg ”lekt” meg litt i audacity og mixet sammen noen av opptakene til en ny komposisjon. Jeg har  selvsagt fått tillatelse fra elevene mine å bruke innspillingene deres.

For å høre på jingelen trykk her

Trenger skolen en ny mediedannelse?

“(…) it is a profound mistake to think that the tools of the Internet can replace the effortful, careful development of the individual mind – the sort of development that is fostered by a solid liberal arts education” (Larry Sanger 2010 – Bedre skole nr.1 2012 s. 56).

Det er fremdeles ulike meninger om hvilken rolle IKT skal ha i skolen. Vi blir fortalt at det ikke er nok at mennesker kan lese og skrive for å være ”literate” (Østerud s. 49). Kunnskapsløftet har en sterk betoning på digital kompetanse, noe som kan ha vært en pådriver for endring i skolehverdagen. Nå må skolene også følge med i timen. De må forankre digtale ferdigheter i undervisningens mål og innhold. Elevene lever i en kultur som er multimedial. De er storforbrukere av forskjellige teknologier for å kommunisere. Disse arenaene bringer med seg en helt annen kultur enn det de møter i skolehverdagen. Skolen må være rustet til å møte denne kulturen samtidig som den skaper klare skiller mellom skolekulturen og fritidskulturen. Lærene må likevel dra veksler på de mange digitale aktivitetene som elevene deltar i og knytte dem opp mot mål og innhold i undervisningen. Å bruke teknologi i skolen kan være med på å omforme den undervisningspraksisen som er vanlig. Ved hjelp av teknologien kan en åpne opp emner i fag slik at elevene får en bedre og dypere forståelse, noe som ikke var så lett tidligere.

Men samtidig som teknologien åpner opp for uante muligheter er det også ”farer” som lurer i bakgrunnen. Teknologien ligger til rette for multitasking. Elevene holder som regel på med mange aktiviteter samtidig. De chatter, sender SMS, hører på musikk, laster ned film med mer. Selv om skolen skal møte denne kulturen er det viktig at den som institusjon ikke lar teknologien ta overhånd men viser et større perspektiv og jobber mot at den skal forbedre den digitale praksisen. Vi vil ikke at elevene skal miste de grunnleggende kunnskapene sine. Vi vil at elevene skal ut på den digitale arenaen i en aktiv rolle der de er med på å skape, utvikle, være reflekterte og der de har eierskap over sin egen læring. Dette krever en skole som har ansatte med digitale ferdigheter og kompetanse som vet å være nøktern i sin bruk at teknologiske hjelpemiddel men klarer å kombinere ulike metoder og har et en god blanding mellom analog og digital undervisning.

_________________________________________________________________________

Kilder:

Bedre skole nr. 1 2012 s. 56
Vettenranta, S     Mediedanning og mediepedagogikk - Fra digital begeistring til kritisk dømmekraft 2007  Gyldendal akademisk