Kommentar til Dokumentar

Jeg valgte å vise filmen din til elevene mine. Jeg må si at de satt musestille, til en forandring, og følgte med. Det i seg selv bør fortelle deg at du har truffet spikeren på hodet.

Du tok oss med på en morsom tur der de fleste kan kjenne seg igjen. Flere elever kom med uttrop av gjenkjennelse og latter gjennom hele filmen.

Liker måten du har kombinert fim og tekst for å få frem budskapet ditt. Musikken passer godt inn, men kunne nok vært mer variert.

At kameraet deler av filmen var festet til hjelmen krydret filmen og sammen med de andre kameravinklene og redigeringen gjorde de filmopplevelsen komplett.

For å se dokumentarfilmen jeg kommenterte må du trykke her

Filmproduksjon

I den siste arbeidskravsoppgaven ble vi bedt om å produsere film. Lipstck chat-room er resultatet av den oppgaven. I denne filmen setter vi fokus på en av farene barn kan møte ved å delta på digitale sosiale nettarenaer.

Three-Click Rule

Brukervennlighet handler om å finne det man søker. Joshua Porter har skrevet en artikkel der han setter lys på ”Three-Click Rule”. Man skal bare ha tre museklikk før man finner det man søker.( http://www.uie.com/articles/three_click_rule/)

Med tankene til Joshua Porter i hodet vil jeg introdusere det jeg mener er viktig når vi bruker læringsplattformer i skolen.

Forrige uke var jeg på en tre-dagers Its learning brukerkonferanse. Et av foredragene gikk ut på å gi elevene gode opplevelser når de bruker Its learning. Det jeg satt igjen med er at design og brukervennlighet er viktig dersom elevene og lærerne skal bruke læringsplattformen og få gode og nyttige opplevelser.

* Horton og Lynch mener det er visse punkter som er viktige for å vise hva god web-design er:
* Hold deg til det enkle
* Vekk brukerens interesse og oppmerksomhet
* Helst ikke animerte bilder, da dette kan være et irritasjonsmoment
* Bare to typer fonter
* Unngå bruk av store bokstaver
* God navigasjon -  brukeren føler seg hjemme og vet hva som kommer når han trykker på en lenke

I Its learning har vi fagrom. I disse fagrommene kan lærerne legge ut all mulig informasjon. Denne informasjonen legger seg som en trestruktur på venstre skjermside. Som lærer er det viktig at en har en god mappestruktur, men den må også være av den grad at elevene forstår hvor de skal finne informasjonen. Her er det fagdashbordet kommer inn…..Det er her lærerne kan lage opplevelsen i faget komplett. Vi kan designe dashbordet etter eget ønske og slik at elevene med enkle tasterykk finner alt de trenger uten å gå inn i den kompliserte trestrukturen. Min erfaring etter å ha brukt Its learning noen år er at designen på dette dashbordet er viktig. Elevene vil ikke bruke det dersom det ikke er innbydende og brukervennlig. Da vil de fort gi opp eller la være å besøke fagrommet i det hele.

Horton (2003) sier at man skal holde seg til det enkle, men likevel vektlegge viktige element slik at de vekker interesse slik at brukeren velger å bruke oppmerksomheten sin på siden. Det kan da være viktig å legge til grunn disse prinsippene når vi designer fagrommene i Its Learning.


______________________________________________________________________________

Kilder:

Hoem, J (2002) Informasjonsdesign for digitale medier [Internett] Tilgjengelig fra

informasjonsdesign.no: http://infodesign.no/bok1/

 

Horton, S (2003) Acces by Design, Tilgjengelig fra: http://universalusability.com/index.html

 

Horton,S and Lynch, P: Web Style Guide 3rd Edition, (2009). Tilgjengelig fra:

http://webstyleguide.com/wsg3/index.html

 

http://www.uie.com/articles/three_click_rule/ (nedlastet: 28.04.12)

Kommentar til Feature reportasje

 Her har du fått med deg og argumentert godt for hvorfor denne artikkelen er en feature.

 Men jeg vil videre kommentere at Østegaard mener personifisering øker nyhetsverdien, og budskapet i artikkelen blir formidlet gjennom å bruke mennesker. I tillegg er artikkelen av slik art at den geografiske nærheten ikke har noe å si, siden denne jenten er representant for andre ungdommer i Norge, som er i samme situasjon.(Østegaard 2007: s. 114-116)

 For å lese bloggen jeg har kommentert, trykk her

____________________________________________________________

Kilder:
Schw ebs, T og Østbye, H (2007)  Media i samfunnet   Kompendium i mediedesign DKL104V11 HVO

Kommentar til Podcast og Facebook

Denne uken var jeg på et 3-dagers Its learning seminar i Bergen. En av foredragsholderne der var Elisabeth Staksrud, forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved universitetet i Oslo. Et av temaene hun addreserte her var nettopp hvordan elevene skal bli flinkere på personvern når det der på de digitale sosiale arenaene som Facebook.

Hun mente at man i skolen setter for strenge restriksjoner når elevene er på nett. Lærerne er hele tiden redde for at elevene ikke for med seg hva som blir undervist når de også samtidig er inne på steder som facebook. Hun mente at en av skolens viktigste rolle i tiden fremover vil  bestå i å la elevene gå ut som gode og moralske nettbrukere. Når elevene kommer ut i den virkelige verden må de kunne det å kombinere disse to verdenene. Hvis ikke de gjør det, vil de få problemer i arbeidslive mener Staksrud.

Derfor er jeg enig med dere i at man bør etter hvert la steder som facebook bli en del av undervisningen og bruke det sosiale nettstedet for det det er verdt. Ikke la det bli en negativ faktor i skolehverdagen, men snu det til en del av læringsprosessen til elevene.


For å se bloggen jeg har kommentert kan du trykke her

Digitale lærere

Ideen til denne filmen kom ”ramlende” inn i hodet mitt da jeg leste øvingsoppgaven. Jeg ville prøve å få frem noe som lærerne på min skole møter hver eneste dag. Skolen jeg jobber for er en fullt ut digitalisert skole, så du kan si vi er blitt litt av hengige av alle disse digitale ressursene i hverdagen. Men hvordan forholder vi oss til alt det digitale når den digitale kompetansen ikke strekker til eller teknikken svikter? Jeg har selv møtt til undervisning med godt humør og velplanlagte timer, men møter en tavle som ikke vil på, eller at jeg ikke får logget meg inn på datamaskinen eller at skjermbildet ikke kommer opp på tavlen. Da er ofte gode råd dyre. Panikken sprer seg i kroppen, elevene blir urolige, en får en følelse av å miste fullstendig oversikten og kontrollen i klasserommet. Det verste senarioet ”popper” opp i hodet ditt. Når dette skjer med mine kollegaer har de meg å komme til siden det er jeg som er ”dataeksperten” på laget. Men hva skal jeg si når det samme skjer med meg? Jeg har følt på den panikken noen ganger, så nå tenkte jeg at det var en god ide til en film.

Jeg startet med å lage et tankekart som ideskaperteknikk. Siden ideen allerede var i hodet mitt fant jeg denne teknikken lettest å jobbe med. Etter som tankekartet tok form kunne jeg begynne på filmmanuset. Her brukte jeg celtx.

Jeg gjorde avtaler med kollegaen min og klassen min at jeg fikk bruke dem i filmen min. Leverte ut skriv til foreldrene der de skrev under på at det var greit denne filmen ble publisert og at deres barn var med i den.

Dagen for filmingen var kommet. Alle var spente og spesielt jeg. Jeg hadde en fiks ide om hvordan denne filme skulle bli. Det jeg oppdaget var at det ikke var like enkelt når vi først kom i gang. Filmen med gode replikker og morsom skuespilling gikk litt i vasken. Hovedpersonen lo hver gang hun skulle si noe fra manus og elevene brøt ut i høylytt latter. Etter å ha tatt mange scener om og om igjen måtte jeg innse at det ble vanskelig å få lyd og bilde til å bli bra sammen. Jeg måtte gjøre om på hvordan jeg så for meg filmen skulle bli.

Løsningen ble stumfilm. Jeg redigerte opptakene mine i VideoPad video editor. Musikken dere hører  lastet jeg ned fra internett. Jeg fant en side der jeg lovlig kunne laste ned og bruke looper dersom jeg bare krediterte komponisten i rulleteksten. Musikken i stumfilmer har ofte en signatur, jeg syntes loopen jeg fant passet bra inn i filmen.

Det var en utrolig spennende oppgave å gjøre. Jeg oppdaget at mange av de planene og tankene jeg hadde før og underveis måtte forkastes.

Avgrense problemstilling

Produktmålet jeg kom frem til er ” En instruksjonsvideo som gjennom konkrete eksempel, kan øke ferdighetene, kunnskapen og kreativiteten til lærerne på ungdomstrinnet når de skal bruke de digitale tavlene i undervisningen.”

For å komme frem til denne problemstillingen måtte jeg gjøre flere avgrensinger.  Jeg hadde allerede fått utdelt temaet, nemlig digital kompetanse.

Digital kompetanse er et vidt begrep og kan være vanskelig å definere. Jeg tok derfor utgangspunkt i definisjoner på hva digital kompetanse er.

 ”Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”. (ITU, 2005)

 ”Læreren sin evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn ov være bevisst hva dette har å si for læringsstrategiene og danningsaspektene til elevene”. (Krumsvik, 2007: 74)

 ”Eleven sin evne til å bruke digitale læremiddel, standardverktøy og sosiale medium faglig og være bevisst på hva disse digitale verktøyene har å si for sitt eget læringsarbeid og digital dannelse”. (Krumsvik, 2011a: 5)

Etter å ha sett på definisjonene på hva digital kompetanse er bestemte jeg meg for først å gjøre en avgrensing innenfor hvilken gruppe produktmålet mitt skal rette seg mot. Målgruppen min er lærerne på ungdomsstrinnet.

 Men hva skulle være formålet med dette produktet – i min problemstilling en video. Jeg gjorde en formålsavgrensing. Jeg vil at videoen min skal være med på å øke den digitale kompetansen til lærerne på ungdomstrinnet.

Her så jeg at jeg måtte gjøre en grundigere avgrensing i hva jeg la i den digitale kompetansen. Å bare skrive digital kompetanse kan ut fra definisjonene bety mye. Jeg jobbet derfor videre med å avgrense temaet digital kompetanse og nærme meg en problemstilling.

Her nærmer jeg meg noe som kan bli et produktmål, men må gå noen runder til.

Ikke helt i mål enda, det mangler noe. Jeg gjør flere avgrensinger i problemstillingen.

Nesten der. Jeg gjør enda en avgrensing for å gjøre problemstillingen enda litt bedre

Da var problemstillingen i boks. Nå har jeg en problemstilling som oppgaveteksen krever, så nå kan jeg formulere produktmålet mitt