Kommentar til ”Hvorfor medieproduksjon i skolen?”

Blogginnlegget jeg har kommentert kan du lese her

Tid er et relativt begrep. Hva er for liten tid og hva er for mye tid. I prosjektarbeid synes jeg ofte å ende opp med enten det ene eller det andre alternativet. Å drive prosjektarbeid i skolen er en utfordring. Du kan nesten planlegge et prosjekt i hjel og likevel bomme helt totalt på tidsbruken. Det tok meg noen år før jeg fikk taket på det å undervise prosjektorientert blant ungdomsskoleelevene. Jeg underviser blant annet i musikk. Dette er et ypperlig fag å bruke til medieproduksjon. Elevene får knytte flere elementer inn i faget og jeg får et breiere vurderingsgrunnlag når jeg skal vurdere dem.

Men skal elevene drive med mediproduksjon kan jeg ikke annet enn å si meg enig i at tiden spiller en stor rolle når en skal drive med medieprodukjon i skolen. Men samtidig vil jeg si at ungdommer oftest jobber best under press. Som musikklærer har jeg ofte gitt elevene oppgaver som er prosjektorientert. Det jeg har erfart er at dersom eg gir dem for ”mye” tid etter at idemyldringsfasen er over og den avgrensede problemstillingen er på plass, sklir ofte prosjektet ut i sanden. Men har de derimot litt tidspresspress på seg kan de produsere de mest fantasifulle og kreative produksjonene.

Trenger skolen en ny mediedannelse?

“(…) it is a profound mistake to think that the tools of the Internet can replace the effortful, careful development of the individual mind – the sort of development that is fostered by a solid liberal arts education” (Larry Sanger 2010 – Bedre skole nr.1 2012 s. 56).

Det er fremdeles ulike meninger om hvilken rolle IKT skal ha i skolen. Vi blir fortalt at det ikke er nok at mennesker kan lese og skrive for å være ”literate” (Østerud s. 49). Kunnskapsløftet har en sterk betoning på digital kompetanse, noe som kan ha vært en pådriver for endring i skolehverdagen. Nå må skolene også følge med i timen. De må forankre digtale ferdigheter i undervisningens mål og innhold. Elevene lever i en kultur som er multimedial. De er storforbrukere av forskjellige teknologier for å kommunisere. Disse arenaene bringer med seg en helt annen kultur enn det de møter i skolehverdagen. Skolen må være rustet til å møte denne kulturen samtidig som den skaper klare skiller mellom skolekulturen og fritidskulturen. Lærene må likevel dra veksler på de mange digitale aktivitetene som elevene deltar i og knytte dem opp mot mål og innhold i undervisningen. Å bruke teknologi i skolen kan være med på å omforme den undervisningspraksisen som er vanlig. Ved hjelp av teknologien kan en åpne opp emner i fag slik at elevene får en bedre og dypere forståelse, noe som ikke var så lett tidligere.

Men samtidig som teknologien åpner opp for uante muligheter er det også ”farer” som lurer i bakgrunnen. Teknologien ligger til rette for multitasking. Elevene holder som regel på med mange aktiviteter samtidig. De chatter, sender SMS, hører på musikk, laster ned film med mer. Selv om skolen skal møte denne kulturen er det viktig at den som institusjon ikke lar teknologien ta overhånd men viser et større perspektiv og jobber mot at den skal forbedre den digitale praksisen. Vi vil ikke at elevene skal miste de grunnleggende kunnskapene sine. Vi vil at elevene skal ut på den digitale arenaen i en aktiv rolle der de er med på å skape, utvikle, være reflekterte og der de har eierskap over sin egen læring. Dette krever en skole som har ansatte med digitale ferdigheter og kompetanse som vet å være nøktern i sin bruk at teknologiske hjelpemiddel men klarer å kombinere ulike metoder og har et en god blanding mellom analog og digital undervisning.

_________________________________________________________________________

Kilder:

Bedre skole nr. 1 2012 s. 56
Vettenranta, S     Mediedanning og mediepedagogikk - Fra digital begeistring til kritisk dømmekraft 2007  Gyldendal akademisk    

Nettavis

Det andre arbeiskravet ba oss lage en nettavis. Sammen med Margit Eline Skytterholm og Charles Lervik- Kristensen utarbeidet vi DKL-avisen. Her tar vi opp ulike aldersgruppers pedagogiske bruk av digitale hjelpemiddel. Vil du ta en titt kan du gjøre det her

Podcast

Det første arbeidskravet i DKL104 var å lage en podcast. Sammen med Margit Eline Skytterholm og Charles Lervik-Kristensen laget jeg en Podcast med vekt på sosiale medier og nettmobbing. Dere kan lytte til podcasten her