Kommentar til Dokumentar

Jeg valgte å vise filmen din til elevene mine. Jeg må si at de satt musestille, til en forandring, og følgte med. Det i seg selv bør fortelle deg at du har truffet spikeren på hodet.

Du tok oss med på en morsom tur der de fleste kan kjenne seg igjen. Flere elever kom med uttrop av gjenkjennelse og latter gjennom hele filmen.

Liker måten du har kombinert fim og tekst for å få frem budskapet ditt. Musikken passer godt inn, men kunne nok vært mer variert.

At kameraet deler av filmen var festet til hjelmen krydret filmen og sammen med de andre kameravinklene og redigeringen gjorde de filmopplevelsen komplett.

For å se dokumentarfilmen jeg kommenterte må du trykke her

Filmproduksjon

I den siste arbeidskravsoppgaven ble vi bedt om å produsere film. Lipstck chat-room er resultatet av den oppgaven. I denne filmen setter vi fokus på en av farene barn kan møte ved å delta på digitale sosiale nettarenaer.

Digitale lærere

Ideen til denne filmen kom ”ramlende” inn i hodet mitt da jeg leste øvingsoppgaven. Jeg ville prøve å få frem noe som lærerne på min skole møter hver eneste dag. Skolen jeg jobber for er en fullt ut digitalisert skole, så du kan si vi er blitt litt av hengige av alle disse digitale ressursene i hverdagen. Men hvordan forholder vi oss til alt det digitale når den digitale kompetansen ikke strekker til eller teknikken svikter? Jeg har selv møtt til undervisning med godt humør og velplanlagte timer, men møter en tavle som ikke vil på, eller at jeg ikke får logget meg inn på datamaskinen eller at skjermbildet ikke kommer opp på tavlen. Da er ofte gode råd dyre. Panikken sprer seg i kroppen, elevene blir urolige, en får en følelse av å miste fullstendig oversikten og kontrollen i klasserommet. Det verste senarioet ”popper” opp i hodet ditt. Når dette skjer med mine kollegaer har de meg å komme til siden det er jeg som er ”dataeksperten” på laget. Men hva skal jeg si når det samme skjer med meg? Jeg har følt på den panikken noen ganger, så nå tenkte jeg at det var en god ide til en film.

Jeg startet med å lage et tankekart som ideskaperteknikk. Siden ideen allerede var i hodet mitt fant jeg denne teknikken lettest å jobbe med. Etter som tankekartet tok form kunne jeg begynne på filmmanuset. Her brukte jeg celtx.

Jeg gjorde avtaler med kollegaen min og klassen min at jeg fikk bruke dem i filmen min. Leverte ut skriv til foreldrene der de skrev under på at det var greit denne filmen ble publisert og at deres barn var med i den.

Dagen for filmingen var kommet. Alle var spente og spesielt jeg. Jeg hadde en fiks ide om hvordan denne filme skulle bli. Det jeg oppdaget var at det ikke var like enkelt når vi først kom i gang. Filmen med gode replikker og morsom skuespilling gikk litt i vasken. Hovedpersonen lo hver gang hun skulle si noe fra manus og elevene brøt ut i høylytt latter. Etter å ha tatt mange scener om og om igjen måtte jeg innse at det ble vanskelig å få lyd og bilde til å bli bra sammen. Jeg måtte gjøre om på hvordan jeg så for meg filmen skulle bli.

Løsningen ble stumfilm. Jeg redigerte opptakene mine i VideoPad video editor. Musikken dere hører  lastet jeg ned fra internett. Jeg fant en side der jeg lovlig kunne laste ned og bruke looper dersom jeg bare krediterte komponisten i rulleteksten. Musikken i stumfilmer har ofte en signatur, jeg syntes loopen jeg fant passet bra inn i filmen.

Det var en utrolig spennende oppgave å gjøre. Jeg oppdaget at mange av de planene og tankene jeg hadde før og underveis måtte forkastes.