Lærerne pedagogiske vindmøller



Bildet er hentet fra: rikspolitik.origo.no



Da KL06 og de nye forskriftene for læring kom måtte lærerne

få et nytt syn på hva læring er, hvordan man organiserte

undervisningen og hvordan man vurderer elevene.

Forskriftene i den nye opplæringsloven fra 2006 kapittel 3.3 - 3.5 legger vekt på at det er kompetansen til eleven som skal vurderes gjennom underveisvurdering og sluttvurdering. (Opplæringsloven 2006: 6-7)

Kunnskapsløftet gir også et klart uttrykk at det er kompetansen til eleven som skal vurderes. Kunnskapsmålene fra L97 er erstattet med kompetansemål i LK06. Kunnskapsløftet legger også vekt på at sluttvurderingen ikke kommer før etter 10. klassetrinn, alt annet er underveisvurdering.

Så hvordan passer digital kompetanse inn her? I LK06 ble det lagt til et femte kompetansemål, nemlig digital kompetanse. ”I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkleste fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er:

1. Å kunne utrykke seg muntlig
2. Å kunne utrykke seg skriftlig
3. Å kunne lese
4. Å kunne regne
5. Å kunne bruke digitale verktøy

Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring.” (LK06: 10)

For å få en bedre innsikt i hva digital kompetanse er må en se på tre definisjoner for å se en bredere forståelse av begrepet.

Digital kompetanse: ”Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (ITU, 2005)

Lærerens digitale kompetanse: ”Læreren sin evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn og være bevisst hva dette har å si for læringsstrategiene og danningsaspektene til elevene” (Krumsvik, 2007: 74)

Eleven sin digitale kompetanse: ” Eleven sin evne til å bruke digitale læremiddel, standardverktøy og sosiale medium faglig og være bevisst på hva disse digitale verktøyene har å si for sitt eget læringsarbeid og digital danning.”(Krumsvik, 2011a: 5)

Går en nærmere inn på elevens kompetanse ser en at det er mer enn bare det å ha ferdigheter på hvordan man skal bruke en datamaskin. Elevene skal ikke bare lære hvordan man bruker de digitale verktøyene men også kunne bruke dem for å tilegne seg læring og nå kompetansemålene som er fastsatt i fagene. Dette vil ta tid, så elevene må allerede fra de første skoleårene måtte få kjennskap og kunnskaper om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene for så på ungdomsskolen ha større muligheter til å bruke dem for læring siden opplæringsloven understreker at det er her sluttvurderingen skal finne sted. Da må også lærerne har mulighet til å kunne vurdere den digitale kompetansen til elevene.

Går en videre og ser på lærerens digitale kompetanse understreker den at lærerne ikke bare må ha ferdigheter i hvordan man bruker de ulike digitale verktøyene, men vet også hvordan de skal implementere dem i undervisningen. Lærerne skal også ved å bruke disse digitale verktøyene bevisst slik at de blir integrert i pedagogikken og på de ulike fagene sine premisser. I kunnskapsløftet står det hva den digitale kompetansen innebærer i hvert fag. Det er viktig at lærerne er bevisst at fagene har sine fagspesifikke digitale verktøy og digitale sjangre som er knyttet opp til faget. Alle fagene kan også knyttes opp til sosiale medium og en del digitale verktøy, som analyseprogrammer og kommunikasjonsprogram, tekstbehandlingsprogrammer, presentasjonsverktøy med mer. (Krumsvik, 2011: 11-13)

Av studiene til Hattie 2009 kom det frem at det er læreren som er nøkkelen til at elevene tar i bruk de digitale verktøyene som en del av fagene og dermed lærer for å lære. Læreren har altså en viktig rolle for å øke det digitale kompetansenivået til elevene – de skal være læremestrene. Da må også lærerne ha de digitale kunnskapene og kompetansen på plass slik at de kan bli gode rollemodeller. (Krumsvik, 2011: 8-9)

Lærerne har ikke ord på seg til alltid å hoppe på endringer med liv og lyst. Vi er skeptiske og tilbakeholdne og det tar ofte tid før vi våger oss ut på nytt terreng. Etter LK06 har vi måttet gjort noe med den digitale kompetansen vår og de fleste av oss bruker etter hvert mye tid på IKT i skolen. ”Når endringsvinden blåser, bygger noen vindskjermer mens andrebygger vindbøller” (Krumsvik 2011:51)

Kilder:

Krumsvik, R.J (2011) Den digitale lærer – digital kompetanse i praksis Oslo: Pedlex Norsk

Skoleinformasjon

Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplan for den 13-årige grunnskoleopplæringen Oslo:

Statens Forvaltningsteneste

Kunskapsdepartementet (2006) Lov om grunnskolen og den videregående

opplæring(opplæringsloven) www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html (lastet ned

26.11.11)

Forhandlingsbarnet

Jeg møter dem hver dag i jobben min! Og hvem er så disse forhandlingsbarna kan du tenke? Det er de elevene jeg blir ”tvunget” til å bruke deler av undervisningstimene og pausene mine til å lytte til fordi de har rett på å bli lyttet til.  

I følgje FNs konvensjon heter det at ”barn har rett til å gi uttrykk for synspunkter i alle spørsmål som angår dem, og at disse synspunktene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Å få innflytelse ivaretar og stimulerer barn og unges evne til engasjement, ansvar og nytenkning”. ”Barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem”. ”Men medvirkning fra barn og ungdom har også sine grenser. Voksne har en viktig rolle som veiledere og må sørge for å få til en god medvirkning gjennom oppfølging og avklaring av ansvarsforhold.” (st.meld.30 2001-2002) Jeg synes det er fint at man skal ta hensyn til og lytte til ungdommen. Mange av dem har mye fornuftig og komme med og vet hvor grensene går. Likevel undrer jeg meg over om ikke barna har fått for store forhandlingsmuligheter.

De siste seks årene som lærer har jeg merket en markant økning i forhandlingsbarn. De skal forhandle om alt. Får de ikke det de ønsker hos den første læreren jobber de seg gjennom resten til de har forhandlet frem og fått det som de vil. Som jeg opplever det er det de færreste av dem som forstår at nei er nei, ikke kanskje eller ja! De har ikke forstått hvor grensene går. Det kan være ganske slitsomt til tider.

Eksempel på en slik situasjon er ofte: Elevene våre har ikke lov til å ha mobiltelefonen fremme når lærer underviser. Blir en elev oppdaget skal han/hun levere inn mobilen. I en slik situasjon er det ”forhandslingsbarnet” viser sitt sanne ansikt. Som lærer får vi ganske fort passet vårt påskrevet om alle rettighetene barna mener de har. ”Det står nemlig i loven” er et typisk utsagn, ”Eg skal saksøke deg” et annet, ”Jeg har lest at dere ikke får lov til å ta fra oss mobilen. Da kan jeg anmelde deg for tyveri”, et tredje.

Det kan være slitsomt å være lærer når disse situasjonene oppstår. Det er også vanskelig å argumentere mot disse elevene som står og kaster rundt seg med argumenter. Til tider er det jo noe sannhet i det de sier også og vi skal jo høre på hva de har å si. Jeg må si at jeg føler meg litt mellom ”barken og veden” av og til. Som pedagoger skal vi forholde oss til det regelverket som kommunen og skolen har. Men vi skal også stimulere og fremme de unges rett til å stå for meningene sine og å argumentere for det de mener de har rett til.

___________________________________________________
Kilder:
St.meld.39 2001-2002

Skoleutvikling, min kommentar

Det orginalet innlegget finner du ved å trykke her


De to siste avnittene dine gikk rett hjem hos meg. Mangel på tid til kommunikasjon har spesielt for meg de to siste årene vært alfa og omega på jobben min.

Jobber på en helt ny skole der vi er digitalt utrustet til den store gullmedaljen så det er ikke noe problem.

De to siste årene har jeg derimot opplevd at en hele tiden må jage etter å være digital utviklingsorientert og en forgangsskole. Foreløpig mangler skolen min en god nok strategi for hvordan vi implemtere all denne digitale ressursen. Vi som pedagoger mangler tiden til å jobbe for å få det til.

Ikke misforså meg. Det er kjempegøy å jobbe på en slik skole der vi ikke trenger å kjempe om ressursene. Likevel er tiden til samarbeid og kommuniskasjon for å få tatt i bruk alle disse ressursene den aller største utfordringen. Uten tid eller kommunikasjon blir endringen vanskelig.

Lærere og sosiale medier

Professor Arne Krokan sier at det er en unnlatelsessynd at lærerne ikke er på Facebook. Jeg må si meg enig med han. Vi må henge med i svingene angående hvordan elevene kommuniserer på fritiden. Dersom vi som pedagoger ikke vet hvordan ungdommen kommuniserer og samhandler har vi lite vi skal stille opp med. Dette betyr ikke at vi må involvere oss ved å invitere dem inn som venner på vår private facebook-profil, men vi må vite hvordan slike sosiale medier fungerer.

En helt annen side er det å innføre slike sosiale medier inn i undervisningen. Slike medier kan være med på å ta oppmerksomheten fra den læringsprosessen som skjer i klasserommet. Min erfaring er at elevene på ungdomstrinnet ofte har vanskeligheter med å konsentrere seg om flere oppgaver på en gang. For noen er det å notere fra tavlen og høre hva læreren sier en utfordring. De må ofte bare gjøre en av tingene. Tillater man de sosiale mediene inn i en slik situasjon mener jeg at læringsmiljøet ikke blir tilstrekkelig.

Bruk av sosiale medier kan også være nyttig om man bruker det som en del av læringsprosessen. I en læringsprosess ønsker en gjerne at elevene kommer med kommentarer og egne meninger. Da kan slike medier være gode å ha. Elevene kan utfordre hverandre og komme med løsninger og kommentarer som lærer overvåker fra sin maskin. Utfordringen kan bli at de også går inn i andre sosiale medier i stedet for å følge med.

Kort oppsummert så må lærerne følge med i tiden, men de må også vite når en skal bruke sosiale medier og når de skal sette på bremsen og holde dem utenfor klasserommet.

______________________________________________________
Kilder:
 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7758916 (lastet ned 20.11.11)