Avgrense problemstilling

Produktmålet jeg kom frem til er ” En instruksjonsvideo som gjennom konkrete eksempel, kan øke ferdighetene, kunnskapen og kreativiteten til lærerne på ungdomstrinnet når de skal bruke de digitale tavlene i undervisningen.”

For å komme frem til denne problemstillingen måtte jeg gjøre flere avgrensinger.  Jeg hadde allerede fått utdelt temaet, nemlig digital kompetanse.

Digital kompetanse er et vidt begrep og kan være vanskelig å definere. Jeg tok derfor utgangspunkt i definisjoner på hva digital kompetanse er.

 ”Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”. (ITU, 2005)

 ”Læreren sin evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn ov være bevisst hva dette har å si for læringsstrategiene og danningsaspektene til elevene”. (Krumsvik, 2007: 74)

 ”Eleven sin evne til å bruke digitale læremiddel, standardverktøy og sosiale medium faglig og være bevisst på hva disse digitale verktøyene har å si for sitt eget læringsarbeid og digital dannelse”. (Krumsvik, 2011a: 5)

Etter å ha sett på definisjonene på hva digital kompetanse er bestemte jeg meg for først å gjøre en avgrensing innenfor hvilken gruppe produktmålet mitt skal rette seg mot. Målgruppen min er lærerne på ungdomsstrinnet.

 Men hva skulle være formålet med dette produktet – i min problemstilling en video. Jeg gjorde en formålsavgrensing. Jeg vil at videoen min skal være med på å øke den digitale kompetansen til lærerne på ungdomstrinnet.

Her så jeg at jeg måtte gjøre en grundigere avgrensing i hva jeg la i den digitale kompetansen. Å bare skrive digital kompetanse kan ut fra definisjonene bety mye. Jeg jobbet derfor videre med å avgrense temaet digital kompetanse og nærme meg en problemstilling.

Her nærmer jeg meg noe som kan bli et produktmål, men må gå noen runder til.

Ikke helt i mål enda, det mangler noe. Jeg gjør flere avgrensinger i problemstillingen.

Nesten der. Jeg gjør enda en avgrensing for å gjøre problemstillingen enda litt bedre

Da var problemstillingen i boks. Nå har jeg en problemstilling som oppgaveteksen krever, så nå kan jeg formulere produktmålet mitt

Kommentar til ”Hvorfor medieproduksjon i skolen?”

Blogginnlegget jeg har kommentert kan du lese her

Tid er et relativt begrep. Hva er for liten tid og hva er for mye tid. I prosjektarbeid synes jeg ofte å ende opp med enten det ene eller det andre alternativet. Å drive prosjektarbeid i skolen er en utfordring. Du kan nesten planlegge et prosjekt i hjel og likevel bomme helt totalt på tidsbruken. Det tok meg noen år før jeg fikk taket på det å undervise prosjektorientert blant ungdomsskoleelevene. Jeg underviser blant annet i musikk. Dette er et ypperlig fag å bruke til medieproduksjon. Elevene får knytte flere elementer inn i faget og jeg får et breiere vurderingsgrunnlag når jeg skal vurdere dem.

Men skal elevene drive med mediproduksjon kan jeg ikke annet enn å si meg enig i at tiden spiller en stor rolle når en skal drive med medieprodukjon i skolen. Men samtidig vil jeg si at ungdommer oftest jobber best under press. Som musikklærer har jeg ofte gitt elevene oppgaver som er prosjektorientert. Det jeg har erfart er at dersom eg gir dem for ”mye” tid etter at idemyldringsfasen er over og den avgrensede problemstillingen er på plass, sklir ofte prosjektet ut i sanden. Men har de derimot litt tidspresspress på seg kan de produsere de mest fantasifulle og kreative produksjonene.