Om meg

Bildet mitt
Jeg var utdannet adjunkt i 2001 og jobber som allmennlærer på Tranevågen ungdommskule på Sotra utenfor Bergen. Her har jeg jobbet siden skolen var ny i 2010. Dette året bestemte jeg meg for å videreutdanne meg i digital kompetanse da jeg ser at det er viktig for at jeg som lærer skal klare å følge med utviklingen.

lørdag 3. mars 2012

Nyhetsartikkel

Bergens Tidene nettavis sin Frontkollisjon på Sotra er en nyhetsartikkel. Den har oppbyggingen til en nyhetsartikkel; tittel, ingress, signatur, bilde, mellomoverskrift, bildetekst og brødtekst. (www.norsksidene.no)




Tittelen, Frontkollisjon på Sotra, vekker interessen hos leseren. Den har også sammenheng med resten av teksten. Artikkelen er signert av den/dem som har skrevet den. Ingressen er skrevet med feit skrift og oppsummerer hovedpunktene. Brødteksten forteller om historien der de viktigste opplysningene kommer først og de mindre viktige til slutt. Reporteren siterer vitnene sine.

Artikkelen følger den omvendte pyramiden(D, Tvedt: s113):

Bildet er hentet fra norsksidene













Artikkelen har også mellomoverskrifter slik at den blir lettere å lese. Den har bilder som er med på å forsterke og fortelle mer om nyheten. De fanger også oppmerksomheten til leseren. Bildeteksten forteller hva leseren ser på bildene.

Nyhetsartikkelen i Bergens Tidende nettavis har fire av den fem nyhetskriteriene som skal til for at redaksjonen i en avis skal vurdere å dekke en historie
1.      Konflikt
2.      Vesentlig
3.      Identifikasjon
4.      Sensasjon
5.      Aktualitet
Artikkelen har en faktavinkling. Den er objektiv og konkluderer ikke.
Vil du lese hele nyhetsartikkelen kan du gjøre det her.



Kilder:            Tvedt, D Ideane ned på papiret Kompendium i mediedesign DKL 104
                        www.norsksidene.no (nedlastet 03.03.12)

Fra pedagog til journalist

D. Tvet sier at nyhet er hendelser som blir formidlet gjennom personlig kommunikasjon via ulike typer nettverk; den lille(familie, jobb, naboer, venner osv.) og den store som er massemedia. I denne arbeidkravsoppgaven  skulle vi som gruppe produsere en nettavis. Denne oppgaven satt krav til at vi også måtte bli journalister og skrive to ulike arikler; nyhetsarikkel og en feature-artikkel.(Tvedt: s 112)

Å jobbe prosjekorientert når en bor på forskjellige kanter av landet byr på utfordringer, men vi har funnet en løsning som fungerer for oss. Jeg ser nytten som google docs dokumentene gir oss med å kunne samkrive, ha idemyldring og å diskutere oss frem til problemstilling. Etter som vi også har opprettet en facebook-gruppe har vi også muligheter til å ta opp utfordringer og ideer som møter oss underveis.

I denne oppgaven kom vi som gruppe frem til et tema vi ville skulle være gjennomgående i artiklene til nettavisen vår. Vi ville belyse hvordan digitale artefekter preger barnas hverdag sett i lys av skolehverdagen til ulike aldersgrupper. Vi gav hverandre frie tøyler til hvordan vi ville vinkle artiklene våre, men de måtte stå i henhold til problemstillingen.

En nyhetsartikkel er en tekst som formidler nyheter, den forteller oss om en hendelse eller gjør greie for en sak og er saklig tekst med nyhetsstoff. (www.norsksidene.no)
I en feature er det viktig med en god idé, og teksten har et spesielt særpreg. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentakelser og symboler. Leseren får da en følelse av å bli dradd inn til mennesker og situasjoner. (http://no.wikipedia.org/wiki/Feature-artikkel)

Med det var det bare til å sette i gang tenkte jeg med godt mot. Dette motet minsket etter hvert som dagene gikk. Jeg opplevde at det å være reporter ikke var så enkelt som jeg hadde forestilt meg. Ideene var der, men aldri hadde 200 og 500 ord vært så vanskelig å få ned på papiret. Jeg hadde skrivesperre i dagevis. Jeg skrev en setning slettet den, startet på nytt utallige ganger. Etter endeløse forsøk klarte jeg til slutt å knote sammen artiklene mine.

Denne erfaringen har gitt meg svar på at jeg bør nok beholde dagjobben min som pedagog. Noen journalist er jeg ikke. Men samtidig har den gitt meg mange nye ideer til hvordan jeg som pedagog kan gjøre undervisningen mer spennende og la elevene jobbe prosjektorientert i skolen. Kanskje det blir en nettavis fra min skole om tid og stunder.



Kilder: Tvedt, D Ideane ned på papiret Kompendium i mediedesign DKL 104
www.norsksidene.no (nedlastet: 03.03.12)
            http://no.wikipedia.org/wiki/Feature-artikkel (nedlastet: 03.03.12)

fredag 2. mars 2012

Nettavis

Det andre arbeiskravet ba oss lage en nettavis. Sammen med Margit Eline Skytterholm og Charles Lervik- Kristensen utarbeidet vi DKL-avisen. Her tar vi opp ulike aldersgruppers pedagogiske bruk av digitale hjelpemiddel. Vil du ta en titt kan du gjøre det her

tirsdag 14. februar 2012

Podcast

Det første arbeidskravet i DKL104 var å lage en podcast. Sammen med Margit Eline Skytterholm og Charles Lervik-Kristensen laget jeg en Podcast med vekt på sosiale medier og nettmobbing. Dere kan lytte til podcasten her

søndag 27. november 2011

Filhåndtering, min kommentar


Selv om skolene bruker Fronter og lignende LMS-plattformer, må elevene likevel kunne lagre og finne igjen dokumentet sitt. Det som jeg opplever kan være en utfordring er at når elevene sitter hjemme på datamaskinen, produserer en tekst og skal lagre den blir den automatisk lagret under mine dokumenter. På en skole er dette litt annerledes, her har vi elevnett og elevene kan lagre på I, på H, osv. Trykker de bare på lagreknappen vil dokumentet lagre seg på en midlertidig plass som en aldri finner igjen. Da hjelper det lite at de kan  laste dokumentet opp på LMS-plattformen. Etter at Feide ble innført har det gjort lagringsarbeidet enklere. Likevel må vi lærere bruke tid på å insturere dem og lære dem opp i hvordan man gjør det på skolen i forhold til hjemme.
Det orgianle innlegget finner du ved å trykke her

lørdag 26. november 2011

Akademisk skriving



Bildet er hentet fra
http://www.svogerforskning.blogspot.com/
 
Da jeg søkte etter hvordan man skal skrive oppgaver på internett, fikk jeg mange kilder med gode tips og råd. De kunne alle fortelle meg at sitater alltid skal ha referanser, at en skal gi beskjed og hvor man har opplysningene fra og at det er viktig å skille mellom egne og andres synspunkter, formuleringer og argumenter. (Universitet i Oslo, Høgskolen i Bergen)

Som lærer på 10. trinn gir jeg mange større oppgaver til elevene mine der de må "ut" av lærebøkene for å finne mer informasjon om et gitt tema. Da bruker de som regel Internett og søkemotorer som Google. Et lite ord i Google og de får mange treff som gir dem ny informasjon de kan ta med i oppgaven sin.

Det jeg opplever når oppgaven så er levert på LMS-plattformen er store utslag i plagiatkontrollen. Jeg forventer ikke at de skal kunne skrive en oppgave på samme nivå for en som studerer på høgskolenivå, men jeg forventer at de skal jobbe med de kildene de bruker og ikke ”klippe og lime” uten noen form for kildekritikk. 

Her tenker jeg skolen og pedagogene har en jobb å gjøre. Vi er åpenbart ikke klar nok på reglene for den type oppgaveskriving og hvilke forventninger vi har til de oppgavene de leverer inn. Jeg har gjentatte ganger brukt tid til å forklare viktigheten med kilder og referanser til elevene mine, men ser at jeg må jobbe mer det dette i fremtiden også. Jeg tenker at dette også er en del av den digitale kompetansen elevene skal tilegne seg. ”(….) der de kan lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer.” (St. meld 30, 2003-2004: 48)


Kilder :

Høgskolen i Bergen www.uib.no/fs/ih/ressurser/akademisk-skriving (lastet ned 26.11.11)
Høgskolen i Østfold http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_ (lastet ned 26.11.11)
St.meld.30 (2003-2004)
Universitetet i Oslo Akademisk skriving  http://www.uoi.no/ (lastet ned 26.11.11)

Akademisk skriving og "stjeling av åndsverk", min kommentar

Jeg jobber på ungdomsskolen og på 10. trinn i år. Elevene mine får mange oppgaver der de også bruker søkemotorer på nettet for å finne mer nyttig informasjon. Det er viktig at vi lærer elevene bruken av kilder og henvisninger. Jeg får ofte oppgaver av elever der opp til 80% av innholdet er plagiat fra nettsider.

Denne delen av den digitale kompetansen er viktig og lærerne har en jobb å gjøre i klasserommene. Elevene må læres hvordan man er kritisk til kildebruk og ikke minst hvordan man skal bruke dem i oppgaver.