Filhåndtering, min kommentar

Selv om skolene bruker Fronter og lignende LMS-plattformer, må elevene likevel kunne lagre og finne igjen dokumentet sitt. Det som jeg opplever kan være en utfordring er at når elevene sitter hjemme på datamaskinen, produserer en tekst og skal lagre den blir den automatisk lagret under mine dokumenter. På en skole er dette litt annerledes, her har vi elevnett og elevene kan lagre på I, på H, osv. Trykker de bare på lagreknappen vil dokumentet lagre seg på en midlertidig plass som en aldri finner igjen. Da hjelper det lite at de kan  laste dokumentet opp på LMS-plattformen. Etter at Feide ble innført har det gjort lagringsarbeidet enklere. Likevel må vi lærere bruke tid på å insturere dem og lære dem opp i hvordan man gjør det på skolen i forhold til hjemme.
Det orgianle innlegget finner du ved å trykke her

Akademisk skriving




Bildet er hentet fra

http://www.svogerforskning.blogspot.com/

 

Da jeg søkte etter hvordan man skal skrive oppgaver på internett, fikk jeg mange kilder med gode tips og råd. De kunne alle fortelle meg at sitater alltid skal ha referanser, at en skal gi beskjed og hvor man har opplysningene fra og at det er viktig å skille mellom egne og andres synspunkter, formuleringer og argumenter. (Universitet i Oslo, Høgskolen i Bergen)

Som lærer på 10. trinn gir jeg mange større oppgaver til elevene mine der de må "ut" av lærebøkene for å finne mer informasjon om et gitt tema. Da bruker de som regel Internett og søkemotorer som Google. Et lite ord i Google og de får mange treff som gir dem ny informasjon de kan ta med i oppgaven sin.

Det jeg opplever når oppgaven så er levert på LMS-plattformen er store utslag i plagiatkontrollen. Jeg forventer ikke at de skal kunne skrive en oppgave på samme nivå for en som studerer på høgskolenivå, men jeg forventer at de skal jobbe med de kildene de bruker og ikke ”klippe og lime” uten noen form for kildekritikk. 

Her tenker jeg skolen og pedagogene har en jobb å gjøre. Vi er åpenbart ikke klar nok på reglene for den type oppgaveskriving og hvilke forventninger vi har til de oppgavene de leverer inn. Jeg har gjentatte ganger brukt tid til å forklare viktigheten med kilder og referanser til elevene mine, men ser at jeg må jobbe mer det dette i fremtiden også. Jeg tenker at dette også er en del av den digitale kompetansen elevene skal tilegne seg. ”(….) der de kan lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer.” (St. meld 30, 2003-2004: 48)

Kilder :

Høgskolen i Bergen www.uib.no/fs/ih/ressurser/akademisk-skriving (lastet ned 26.11.11)

Høgskolen i Østfold http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_ (lastet ned 26.11.11)

St.meld.30 (2003-2004)

Universitetet i Oslo Akademisk skriving  http://www.uoi.no/ (lastet ned 26.11.11)

Akademisk skriving og "stjeling av åndsverk", min kommentar

Jeg jobber på ungdomsskolen og på 10. trinn i år. Elevene mine får mange oppgaver der de også bruker søkemotorer på nettet for å finne mer nyttig informasjon. Det er viktig at vi lærer elevene bruken av kilder og henvisninger. Jeg får ofte oppgaver av elever der opp til 80% av innholdet er plagiat fra nettsider.

Denne delen av den digitale kompetansen er viktig og lærerne har en jobb å gjøre i klasserommene. Elevene må læres hvordan man er kritisk til kildebruk og ikke minst hvordan man skal bruke dem i oppgaver.

Det orgianler innlegget finner du ved å trykke her

Lærerne pedagogiske vindmøller



Bildet er hentet fra: rikspolitik.origo.no



Da KL06 og de nye forskriftene for læring kom måtte lærerne

få et nytt syn på hva læring er, hvordan man organiserte

undervisningen og hvordan man vurderer elevene.

Forskriftene i den nye opplæringsloven fra 2006 kapittel 3.3 - 3.5 legger vekt på at det er kompetansen til eleven som skal vurderes gjennom underveisvurdering og sluttvurdering. (Opplæringsloven 2006: 6-7)

Kunnskapsløftet gir også et klart uttrykk at det er kompetansen til eleven som skal vurderes. Kunnskapsmålene fra L97 er erstattet med kompetansemål i LK06. Kunnskapsløftet legger også vekt på at sluttvurderingen ikke kommer før etter 10. klassetrinn, alt annet er underveisvurdering.

Så hvordan passer digital kompetanse inn her? I LK06 ble det lagt til et femte kompetansemål, nemlig digital kompetanse. ”I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkleste fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er:

1. Å kunne utrykke seg muntlig
2. Å kunne utrykke seg skriftlig
3. Å kunne lese
4. Å kunne regne
5. Å kunne bruke digitale verktøy

Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring.” (LK06: 10)

For å få en bedre innsikt i hva digital kompetanse er må en se på tre definisjoner for å se en bredere forståelse av begrepet.

Digital kompetanse: ”Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (ITU, 2005)

Lærerens digitale kompetanse: ”Læreren sin evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn og være bevisst hva dette har å si for læringsstrategiene og danningsaspektene til elevene” (Krumsvik, 2007: 74)

Eleven sin digitale kompetanse: ” Eleven sin evne til å bruke digitale læremiddel, standardverktøy og sosiale medium faglig og være bevisst på hva disse digitale verktøyene har å si for sitt eget læringsarbeid og digital danning.”(Krumsvik, 2011a: 5)

Går en nærmere inn på elevens kompetanse ser en at det er mer enn bare det å ha ferdigheter på hvordan man skal bruke en datamaskin. Elevene skal ikke bare lære hvordan man bruker de digitale verktøyene men også kunne bruke dem for å tilegne seg læring og nå kompetansemålene som er fastsatt i fagene. Dette vil ta tid, så elevene må allerede fra de første skoleårene måtte få kjennskap og kunnskaper om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene for så på ungdomsskolen ha større muligheter til å bruke dem for læring siden opplæringsloven understreker at det er her sluttvurderingen skal finne sted. Da må også lærerne har mulighet til å kunne vurdere den digitale kompetansen til elevene.

Går en videre og ser på lærerens digitale kompetanse understreker den at lærerne ikke bare må ha ferdigheter i hvordan man bruker de ulike digitale verktøyene, men vet også hvordan de skal implementere dem i undervisningen. Lærerne skal også ved å bruke disse digitale verktøyene bevisst slik at de blir integrert i pedagogikken og på de ulike fagene sine premisser. I kunnskapsløftet står det hva den digitale kompetansen innebærer i hvert fag. Det er viktig at lærerne er bevisst at fagene har sine fagspesifikke digitale verktøy og digitale sjangre som er knyttet opp til faget. Alle fagene kan også knyttes opp til sosiale medium og en del digitale verktøy, som analyseprogrammer og kommunikasjonsprogram, tekstbehandlingsprogrammer, presentasjonsverktøy med mer. (Krumsvik, 2011: 11-13)

Av studiene til Hattie 2009 kom det frem at det er læreren som er nøkkelen til at elevene tar i bruk de digitale verktøyene som en del av fagene og dermed lærer for å lære. Læreren har altså en viktig rolle for å øke det digitale kompetansenivået til elevene – de skal være læremestrene. Da må også lærerne ha de digitale kunnskapene og kompetansen på plass slik at de kan bli gode rollemodeller. (Krumsvik, 2011: 8-9)

Lærerne har ikke ord på seg til alltid å hoppe på endringer med liv og lyst. Vi er skeptiske og tilbakeholdne og det tar ofte tid før vi våger oss ut på nytt terreng. Etter LK06 har vi måttet gjort noe med den digitale kompetansen vår og de fleste av oss bruker etter hvert mye tid på IKT i skolen. ”Når endringsvinden blåser, bygger noen vindskjermer mens andrebygger vindbøller” (Krumsvik 2011:51)

Kilder:

Krumsvik, R.J (2011) Den digitale lærer – digital kompetanse i praksis Oslo: Pedlex Norsk

Skoleinformasjon

Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplan for den 13-årige grunnskoleopplæringen Oslo:

Statens Forvaltningsteneste

Kunskapsdepartementet (2006) Lov om grunnskolen og den videregående

opplæring(opplæringsloven) www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html (lastet ned

26.11.11)

Forhandlingsbarnet

Jeg møter dem hver dag i jobben min! Og hvem er så disse forhandlingsbarna kan du tenke? Det er de elevene jeg blir ”tvunget” til å bruke deler av undervisningstimene og pausene mine til å lytte til fordi de har rett på å bli lyttet til.  

I følgje FNs konvensjon heter det at ”barn har rett til å gi uttrykk for synspunkter i alle spørsmål som angår dem, og at disse synspunktene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Å få innflytelse ivaretar og stimulerer barn og unges evne til engasjement, ansvar og nytenkning”. ”Barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem”. ”Men medvirkning fra barn og ungdom har også sine grenser. Voksne har en viktig rolle som veiledere og må sørge for å få til en god medvirkning gjennom oppfølging og avklaring av ansvarsforhold.” (st.meld.30 2001-2002) Jeg synes det er fint at man skal ta hensyn til og lytte til ungdommen. Mange av dem har mye fornuftig og komme med og vet hvor grensene går. Likevel undrer jeg meg over om ikke barna har fått for store forhandlingsmuligheter.

De siste seks årene som lærer har jeg merket en markant økning i forhandlingsbarn. De skal forhandle om alt. Får de ikke det de ønsker hos den første læreren jobber de seg gjennom resten til de har forhandlet frem og fått det som de vil. Som jeg opplever det er det de færreste av dem som forstår at nei er nei, ikke kanskje eller ja! De har ikke forstått hvor grensene går. Det kan være ganske slitsomt til tider.

Eksempel på en slik situasjon er ofte: Elevene våre har ikke lov til å ha mobiltelefonen fremme når lærer underviser. Blir en elev oppdaget skal han/hun levere inn mobilen. I en slik situasjon er det ”forhandslingsbarnet” viser sitt sanne ansikt. Som lærer får vi ganske fort passet vårt påskrevet om alle rettighetene barna mener de har. ”Det står nemlig i loven” er et typisk utsagn, ”Eg skal saksøke deg” et annet, ”Jeg har lest at dere ikke får lov til å ta fra oss mobilen. Da kan jeg anmelde deg for tyveri”, et tredje.

Det kan være slitsomt å være lærer når disse situasjonene oppstår. Det er også vanskelig å argumentere mot disse elevene som står og kaster rundt seg med argumenter. Til tider er det jo noe sannhet i det de sier også og vi skal jo høre på hva de har å si. Jeg må si at jeg føler meg litt mellom ”barken og veden” av og til. Som pedagoger skal vi forholde oss til det regelverket som kommunen og skolen har. Men vi skal også stimulere og fremme de unges rett til å stå for meningene sine og å argumentere for det de mener de har rett til.

___________________________________________________
Kilder:
St.meld.39 2001-2002

Er skolen og lærerne flaskehalser?

Skolen og pedagogene blir ofte sett på som flaskehalser i forhold til elevenes digitale kompetanse. Hvorfor er det slik?

Kulturen til skolen vår har en del å si når det gjelder dette, mener jeg. Åpner vi døren til en hvilken som helst norsk skole gir den oss automatisk et utrykk om at den er en institusjon. Den er felles, forankret i fortiden, tidløs men likevel ruster den barna for fremtiden. Skolen overfører kunnskap, kultur, verdier og velferd for alle. Den skal bidra til dannelse, selvhjulpenhet og gi elevene muligheter til å påvirke sin egen fremtid (st.meld.30 2003-2004:1). Den bygger på verdiene som er nedfelt i opplæringsloven og læreplanen.  Skolen har ingen kultur for å være først ute.

Den digitale utviklingen har de siste årene utviklet seg i et enormt tempo. Skolen har frem til LK06 ikke hengt helt med i svingene. Men da det nye læreplanverket kom satte det skolen i et helt annet lys. Nå skal den hevde seg og være på linje med det digitale samfunnet. LK06 sier at en av de fem grunnleggende fredighetene barn skal ha i alle fag er å kunne bruke digitale verktøy(LK06:39).

Regjeringens digitale kompetanseprogram sier at digital kompetanse skal bli ”alles eiendom” og at IKT skal være en naturlig del av læringsarbeidet som motivasjon, utdanningens kvalitet og elevens læringsutbytte (st.meld.30 2003-2004:48). Dette krever mye mer av oss lærere enn det har gjort tidligere, siden de har gjort IKT til en grunnleggende fredighet på lik linje med skriving, lesing, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. 

Som skole og som pedagoger kaster vi oss ikke over alt som er nytt innen den digitale utviklingen. Vi er konservative og kritiske. Vi tar det ikke automatisk inn i klasserommet. Gjør det oss til flaskehalser? Kanskje. En stor del av vår oppgave og digitale kompetanse er å gi elevene digital dannelse. Vi har et kritisk øye til utviklingen og lærer elevene hva som fremmer læring. Vi gir dem innsikt i hvordan de skal bruke mediene og hvilken betydning det kan ha for livet deres. For skolen er det like viktig å lære dem kulturell kompetanse som å lære dem de grunnleggende ferdighetene. Dette er komponenter som Erstad mener inngår i digital kompetanse (Erstad 2005: 101-102). For at vi skal klare å oppfylle dette betyr det jo nettopp at vi ikke kan være flaskehalser. Vi må holde oss oppdatert på hva den digitale hverdagen kaster på oss om det er Facebook, Formspring og hva enn det måtte være av digitale og sosiale medier.

Grunnskoleelever har jevnt over bedre utstyr hjemme enn på skolen, noe som gjør til at mange av elevene våre har mye større ferdigheter på de digitale mediene enn lærerne(Monitor 2010:16)Blir skolen på ny til en flaskehals? Skal skolen ha bedre utstyr enn det elevene har hjemme? Det mener jeg skolen burde ha. Vi er som nevnt tidligere en enhetsskole. I dette innebærer det at de foresatte ikke skal måtte bruke penger på å kjøpe dyrt digitalt utstyr for at barna deres skal få den digitale kompetansen de trenger. Som nevnt tidligere har ikke skolen kultur for å være i forkant av den digitale utviklingen, men i de siste årene har det blitt en forandring på dette. Skolen jeg jobber på er helt på høyde med denne digitale utviklingen og jeg våger å være så frempå å si at skolen ligger i forkant på det digitale utstyret i forhold til hva elevene våre har hjemme. Jeg vil påstå at skolen min har kommet ut av flaskehalsen.

Da gjenstår bare lærerne. Er det vi som nå flaskehalsene i dette forholdet? Jeg tror det er stor fare for det. ITU hevder at den pedagogiske bruken av IKT i grunnskolen forsinker utviklingen av elevenes digitale kompetanse(ITU 2005:9). ”Datamaskinene skal bli usynlige” sier en skoleleder for en barne- og ungdomsskole(ITU 2005:11). På skolen min har vi mye flott og nytt digitalt utstyr, men jeg ser at mange har vanskeligheter med å la utstyret bli en del av fagene.  Mange kvier seg for å ta det i bruk på denne måten. De føler seg ikke kompetent nok til la det bli en del av undervisningen selv om elevene har de digitale ferdighetene som skal til.  Bremsen kommer på fordi de ikke har den digitale kompetansen som kreves. Da blir man gjerne flaskehalser. Elevene får ikke sjanse til å jobbe med fagene slik det er tenkt ut fra program for digital kompetanse (st.meld.30 2003-2004:48)

For å samle trådene vil jeg konkludere med at jeg mener skolen ikke har kultur for å ha det nyeste innen digitalt utstyr. Etter kunnskapsløftet kom har mange skoler kommet seg ut av flaskehalsen og investert i mye digitalt utstyr. Det betyr ikke at lærerne har fulgt etter. Vi er fremdeles, noen av oss, flaskehalser innen den pedagogiske bruken av den digitale kompetansen og  jeg er redd vi vil være det i fremtiden også.

________________________________________________________________

Kilder:
Erstad, O Digital kompetanse i skolen  - en innføring 2. utgave 2005
ITU - digital skole hver dag 2005
Monitor Samtaler om IKT i skolen 2010
St.meld.nr.30 Kultur for læring 2003-2004

Digital kompetanse

Digital kompetanse, ordet ligger liksom der og flyter. Jeg fant ut at jeg skulle spørre kollegaene mine om hva de mener ligger i digital kompetanse. Da jeg spurte fikk jeg like mange versjoner av svaret. Ingen kunne gi meg et klart svar, men to faktorer hadde de til felles. Alle mente at kunnskapene og ferdighetene vi har om hvordan en skal bruke en datamaskin og forskjellige programmer er digital kompetanse. Dette stemmer jo for så vidt over ens med hva en kan lese om i bøkene. ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring” (Erstad 2005:101). ”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøyer og medier” (St.meld. nr.30 2003-2004: 48)

Hver dag ser vi elever bruke datamaskiner til alt fra å skrive oppgaver og lage presentasjoner. Men er de egentlig digital kompetente? Hver uke lager kollegaene mine arbeidsplaner og formidlinger, er de digitale kompetente? Ser vi på det ut fra definisjonen til Erstad og st.meld. 30 skal det mer til enn å kunne skrive for å kalle seg digital kompetent. Det er ikke nok å bare ha de tekniske ferdighetene på plass.

Jeg mener at å være digital kompetent må elevene kunne gjøre nytte av de digitale verktøyene slik at de får større kunnskap i fag og tema. For mine kolleager vil jeg si at de i tillegg må kunne gjøre nytte av de digitale verktøyene i det pedagogiske arbeidet sitt slik at det fremmer læring for elevene. Erstad nevner det også der han sier at ”digital kompetanse er et komplekst og sammensatt begrep og kommer i uttrykk på ulike nivåer”: grunnleggende ferdigheter, kunnskap om digitale medier, kunnskapsutvikling innen bestemte fag og temaområder, utrykk for elevens læringsstrategier og digital dannelse (Erstad 2005: 116)

Om vi er digital kompetente på vår skole gjenstår å se…..

____________________________________________
Kilder:
Erstad, O Digital kompetanse i skolen 2005 2. utgave
St. meld. 30 Kultur for læring 2003-2004