Kommentar til ”Hvorfor medieproduksjon i skolen?”

Blogginnlegget jeg har kommentert kan du lese her

Tid er et relativt begrep. Hva er for liten tid og hva er for mye tid. I prosjektarbeid synes jeg ofte å ende opp med enten det ene eller det andre alternativet. Å drive prosjektarbeid i skolen er en utfordring. Du kan nesten planlegge et prosjekt i hjel og likevel bomme helt totalt på tidsbruken. Det tok meg noen år før jeg fikk taket på det å undervise prosjektorientert blant ungdomsskoleelevene. Jeg underviser blant annet i musikk. Dette er et ypperlig fag å bruke til medieproduksjon. Elevene får knytte flere elementer inn i faget og jeg får et breiere vurderingsgrunnlag når jeg skal vurdere dem.

Men skal elevene drive med mediproduksjon kan jeg ikke annet enn å si meg enig i at tiden spiller en stor rolle når en skal drive med medieprodukjon i skolen. Men samtidig vil jeg si at ungdommer oftest jobber best under press. Som musikklærer har jeg ofte gitt elevene oppgaver som er prosjektorientert. Det jeg har erfart er at dersom eg gir dem for ”mye” tid etter at idemyldringsfasen er over og den avgrensede problemstillingen er på plass, sklir ofte prosjektet ut i sanden. Men har de derimot litt tidspresspress på seg kan de produsere de mest fantasifulle og kreative produksjonene.

Kommentar til "Vis respekt"

Du finner blogginnlegget jeg kommenterte her

Da jeg leste dette innlegget traff det meg midt i hjerteroten. Jeg kan bare si meg enig i at det er fryktelig trist og lite fintfølende når familiemedlemmer får dødsbudskapet servert via facebook.

Terje Rasmussen skriver i boken mediedanning og mediepolitikk om medmennesket på skjermen. Her mener han at vi må ta utgangspunkt i Immanuel Kants tre dimensjoner: kunnskap, estetisk dømmekraft og etikk. Han mener det bare er omgivelsene i barndommen og oppveksten som kan sørge for at vi blir et helstøpt menneske med moralsk utrustning, medfølelse og rettferdighet.(Terje Rasmussen 2007: s. 79). Derfor synes jeg det er viktig at vi som voksne sørger for at den neste generasjonen blir moralske mennesker med god mediedanning. På den måten vil de kanskje tenke seg om to ganger før de publiserer slike tankeløse innlegg på facebook.

Kilder:

Vettenranta, S (red.) 2007     Mediedanning og mediepedagogikk  Gyldendal Akademisk

Lydproduksjon

Kunnskapsløftet sier at”musikkfaget skal gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å skapemusikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger”(Kunnskapsløftet 2006: s.100)

”Ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding av lyd og musikk til ens egne komposisjoner. Komponere omfatter også musikkorientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer”(Kunnskapsløftet 2006: s. 101)

I tiende klasse på skolen min har vi dette året hatt en oppgave der elevene skal skape sitt eget rytmeinstrument. I fortsettelsen skulle de komponere sin egen rytme med instrumentet sitt, gå sammen i grupper, sette rytmene sammen til en komposisjon og deretter spille den inn digitalt. I prosessen opplevde både elevene og jeg at å spille inn det de hadde komponert ganske greit og kvaliteten ble heller ikke så aller verst.

 

I etterkant av denne oppgaven har jeg ”lekt” meg litt i audacity og mixet sammen noen av opptakene til en ny komposisjon. Jeg har  selvsagt fått tillatelse fra elevene mine å bruke innspillingene deres.

For å høre på jingelen trykk her

Trenger skolen en ny mediedannelse?

“(…) it is a profound mistake to think that the tools of the Internet can replace the effortful, careful development of the individual mind – the sort of development that is fostered by a solid liberal arts education” (Larry Sanger 2010 – Bedre skole nr.1 2012 s. 56).

Det er fremdeles ulike meninger om hvilken rolle IKT skal ha i skolen. Vi blir fortalt at det ikke er nok at mennesker kan lese og skrive for å være ”literate” (Østerud s. 49). Kunnskapsløftet har en sterk betoning på digital kompetanse, noe som kan ha vært en pådriver for endring i skolehverdagen. Nå må skolene også følge med i timen. De må forankre digtale ferdigheter i undervisningens mål og innhold. Elevene lever i en kultur som er multimedial. De er storforbrukere av forskjellige teknologier for å kommunisere. Disse arenaene bringer med seg en helt annen kultur enn det de møter i skolehverdagen. Skolen må være rustet til å møte denne kulturen samtidig som den skaper klare skiller mellom skolekulturen og fritidskulturen. Lærene må likevel dra veksler på de mange digitale aktivitetene som elevene deltar i og knytte dem opp mot mål og innhold i undervisningen. Å bruke teknologi i skolen kan være med på å omforme den undervisningspraksisen som er vanlig. Ved hjelp av teknologien kan en åpne opp emner i fag slik at elevene får en bedre og dypere forståelse, noe som ikke var så lett tidligere.

Men samtidig som teknologien åpner opp for uante muligheter er det også ”farer” som lurer i bakgrunnen. Teknologien ligger til rette for multitasking. Elevene holder som regel på med mange aktiviteter samtidig. De chatter, sender SMS, hører på musikk, laster ned film med mer. Selv om skolen skal møte denne kulturen er det viktig at den som institusjon ikke lar teknologien ta overhånd men viser et større perspektiv og jobber mot at den skal forbedre den digitale praksisen. Vi vil ikke at elevene skal miste de grunnleggende kunnskapene sine. Vi vil at elevene skal ut på den digitale arenaen i en aktiv rolle der de er med på å skape, utvikle, være reflekterte og der de har eierskap over sin egen læring. Dette krever en skole som har ansatte med digitale ferdigheter og kompetanse som vet å være nøktern i sin bruk at teknologiske hjelpemiddel men klarer å kombinere ulike metoder og har et en god blanding mellom analog og digital undervisning.

_________________________________________________________________________

Kilder:

Bedre skole nr. 1 2012 s. 56
Vettenranta, S     Mediedanning og mediepedagogikk - Fra digital begeistring til kritisk dømmekraft 2007  Gyldendal akademisk    

Nyhetsartikkel

Bergens Tidene nettavis sin Frontkollisjon på Sotra er en nyhetsartikkel. Den har oppbyggingen til en nyhetsartikkel; tittel, ingress, signatur, bilde, mellomoverskrift, bildetekst og brødtekst. (www.norsksidene.no)

Tittelen, Frontkollisjon på Sotra, vekker interessen hos leseren. Den har også sammenheng med resten av teksten. Artikkelen er signert av den/dem som har skrevet den. Ingressen er skrevet med feit skrift og oppsummerer hovedpunktene. Brødteksten forteller om historien der de viktigste opplysningene kommer først og de mindre viktige til slutt. Reporteren siterer vitnene sine.

Artikkelen følger den omvendte pyramiden(D, Tvedt: s113):



Bildet er hentet fra norsksidene



Artikkelen har også mellomoverskrifter slik at den blir lettere å lese. Den har bilder som er med på å forsterke og fortelle mer om nyheten. De fanger også oppmerksomheten til leseren. Bildeteksten forteller hva leseren ser på bildene.

Nyhetsartikkelen i Bergens Tidende nettavis har fire av den fem nyhetskriteriene som skal til for at redaksjonen i en avis skal vurdere å dekke en historie

1.      Konflikt

2.      Vesentlig

3.      Identifikasjon

4.      Sensasjon

5.      Aktualitet

Artikkelen har en faktavinkling. Den er objektiv og konkluderer ikke.

Vil du lese hele nyhetsartikkelen kan du gjøre det her.

Kilder:            Tvedt, D Ideane ned på papiret Kompendium i mediedesign DKL 104

                        www.norsksidene.no (nedlastet 03.03.12)

Fra pedagog til journalist

D. Tvet sier at nyhet er hendelser som blir formidlet gjennom personlig kommunikasjon via ulike typer nettverk; den lille(familie, jobb, naboer, venner osv.) og den store som er massemedia. I denne arbeidkravsoppgaven  skulle vi som gruppe produsere en nettavis. Denne oppgaven satt krav til at vi også måtte bli journalister og skrive to ulike arikler; nyhetsarikkel og en feature-artikkel.(Tvedt: s 112)

Å jobbe prosjekorientert når en bor på forskjellige kanter av landet byr på utfordringer, men vi har funnet en løsning som fungerer for oss. Jeg ser nytten som google docs dokumentene gir oss med å kunne samkrive, ha idemyldring og å diskutere oss frem til problemstilling. Etter som vi også har opprettet en facebook-gruppe har vi også muligheter til å ta opp utfordringer og ideer som møter oss underveis.

I denne oppgaven kom vi som gruppe frem til et tema vi ville skulle være gjennomgående i artiklene til nettavisen vår. Vi ville belyse hvordan digitale artefekter preger barnas hverdag sett i lys av skolehverdagen til ulike aldersgrupper. Vi gav hverandre frie tøyler til hvordan vi ville vinkle artiklene våre, men de måtte stå i henhold til problemstillingen.

En nyhetsartikkel er en tekst som formidler nyheter, den forteller oss om en hendelse eller gjør greie for en sak og er saklig tekst med nyhetsstoff. (www.norsksidene.no)

I en feature er det viktig med en god idé, og teksten har et spesielt særpreg. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentakelser og symboler. Leseren får da en følelse av å bli dradd inn til mennesker og situasjoner. (http://no.wikipedia.org/wiki/Feature-artikkel)

Med det var det bare til å sette i gang tenkte jeg med godt mot. Dette motet minsket etter hvert som dagene gikk. Jeg opplevde at det å være reporter ikke var så enkelt som jeg hadde forestilt meg. Ideene var der, men aldri hadde 200 og 500 ord vært så vanskelig å få ned på papiret. Jeg hadde skrivesperre i dagevis. Jeg skrev en setning slettet den, startet på nytt utallige ganger. Etter endeløse forsøk klarte jeg til slutt å knote sammen artiklene mine.

Denne erfaringen har gitt meg svar på at jeg bør nok beholde dagjobben min som pedagog. Noen journalist er jeg ikke. Men samtidig har den gitt meg mange nye ideer til hvordan jeg som pedagog kan gjøre undervisningen mer spennende og la elevene jobbe prosjektorientert i skolen. Kanskje det blir en nettavis fra min skole om tid og stunder.

Kilder: Tvedt, D Ideane ned på papiret Kompendium i mediedesign DKL 104

www.norsksidene.no (nedlastet: 03.03.12)

            http://no.wikipedia.org/wiki/Feature-artikkel (nedlastet: 03.03.12)

Nettavis

Det andre arbeiskravet ba oss lage en nettavis. Sammen med Margit Eline Skytterholm og Charles Lervik- Kristensen utarbeidet vi DKL-avisen. Her tar vi opp ulike aldersgruppers pedagogiske bruk av digitale hjelpemiddel. Vil du ta en titt kan du gjøre det her